stjernekart

Kart av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Stjernekart. Kartene viser stjernehimmelen om kvelden mot sør for hver av de fire årstidene (fra venstre: vår, sommer, høst og vinter). Parallellsirkler og deklinasjonssirkler er inntegnet (hvit strek). Kartene strekker seg fra himmelens nordpol til 50° sørlig (–50°) deklinasjon. Når man velger riktig kart for årstiden og holder det mot sør, faller deklinasjonssirkelen over observasjonsdato (se nederst på tegningen) sammen med meridianen omkring kl. 21. Noen av de inntegnede stjernene kan ikke sees fra Norge. Fra Oslo kan man se stjernene ned til –30° deklinasjon, fra Tromsø ned til –20° deklinasjon.

Stjernekart av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Stjernekart er kartografiske fremstillinger av stjernehimmelen hvor man vanligvis benytter rektascensjon og deklinasjon som koordinater.

Som regel foretrekker man stjernekart over små himmelområder og samler disse i et atlas. Det største fysiske stjerneatlaset er Palomar Observatory Sky Atlas som var ferdig i 1956.

For å orientere seg hurtig på stjernehimmelen kan man benytte et dreibart stjernekart, såkalt planisfære. Stjernekartet kan innstilles på klokkeslett og dato, og en elliptisk utskjæring, hvor randen representerer horisonten, angir da de stjerner som er synlige.

I dag finnes også apper til mobiltelefon og nettbrett med innlagt kart over stjernehimmelen som kan brukes for å orientere seg med, hvor man blant annet kan rette mobiltelefonen eller nettbrettet mot ønsket del av himmelen for å se hva som befinner seg der.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg