Stjernekart er kartografiske fremstillinger av stjernehimmelen hvor man vanligvis benytter rektascensjon og deklinasjon som koordinater.

Som regel foretrekker man stjernekart over små himmelområder og samler disse i et atlas. Det største fysiske stjerneatlaset er Palomar Observatory Sky Atlas som var ferdig i 1956.

For å orientere seg hurtig på stjernehimmelen kan man benytte et dreibart stjernekart, såkalt planisfære. Stjernekartet kan innstilles på klokkeslett og dato, og en elliptisk utskjæring, hvor randen representerer horisonten, angir da de stjerner som er synlige.

I dag finnes også apper til mobiltelefon og nettbrett med innlagt kart over stjernehimmelen som kan brukes for å orientere seg med, hvor man blant annet kan rette mobiltelefonen eller nettbrettet mot ønsket del av himmelen for å se hva som befinner seg der.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.