Stjernekart, kartografiske fremstillinger av stjernehimmelen hvor man vanligvis benytter rektascensjon og deklinasjon som koordinatnett (se astronomiske koordinater). Som regel foretrekker man stjernekart over små himmelområder og samler disse i et atlas. Det største stjerneatlaset er Palomar-atlaset (ferdig 1956).

For å orientere seg hurtig på stjernehimmelen kan man benytte dreibare stjernekart. Stjernekartet kan innstilles på klokkeslett og dato, og en elliptisk utskjæring, hvor randen representerer horisonten, angir da de stjerner som er synlige.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.