Willy Kyrklund var en finlandssvensk forfatter, som fra 1944 bodde i Sverige. Han har skrevet en rekke noveller og miniatyrromaner, der sterke følelser og kjølig rasjonalisme spilles ut mot hverandre.
I hans bøker formuleres klassiske spørsmål om jegets identitet, viljens frihet og menneskers muligheter for å forstå hverandre. Dette gjøres med utgangspunkt i Kyrklunds kunnskaper om matematikk, og om gresk, persisk og kinesisk kultur. Hans stil er konsentrert, avslepen og ironisk.
Kyrklund debuterte med novellesamlingen Ångvälten (1948), som ble fulgt av Hermelinens död (1954) og Den överdrivna älskaren (1957). Alle tre bøkene inneholder noveller hvor han viser sin kunnskap om orientalske kulturer, og parodierer de religiøse mytenes språk.
Hans mest kjente bok er romanen Solange (1951), hvor den kvinnelige hovedpersonen slites mellom det faktiske, trivielle livet, og drømmen om noe stort.
Den korte Mästaren Ma (1952) er både en fiktiv versjon av kinesisk filosofi, og en ironisk kommentar til tekstvitenskapen og tekstenes overlevering; mesterens utsagn blir kommentert ihjel av enka Yao og den skriftlærde Lin.
Prosaboken 8 variationer (1981) inneholder paradokser omkring velkjente motiver i forfatterskapet, mens Elpënor (1986) er en omdiktning på vers og prosa av Odysseen. Polyfem förvandlad (1964) tar også utgangspunkt i Odysseen.
Han skrev også reiseskildringer fra Hellas, Nord-Afrika, Tyrkia og Iran.
Han ble æresdoktor ved Uppsala universitet i 1995, mottok utmerkelsen Litteris et Artibus i 1999 og Svenska Akademiens nordiska pris i 2001, og har ellers mottatt flere andre priser.
På norsk finnes tre av hans bøker: Solange, utgitt i 1996 i Jan Erik Volds oversettelse; og Polyfem forvandla og Meisteren Ma utgitt i ett bind i 2012, oversatt av Gunstein Bakke.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.