Borgå

Borgå er en bykommune i sørlige Finland, i landskapet Nyland (finsk: Uusimaa); 45 kilometer øst for Helsingfors, ved munningen av Borgå elv i en vik av Finskebukta. Borgå har 50 144 innbyggere i 2017 og et areal på 654 km². Det er en tospråklig kommune der finsk er majoritetsspråk med 64,7 prosent og svensk som minoritetsspråk med 30,7 prosent. Byen Borgå ble fusjonert med landkommunen i 1997.

Borgå er vennskapsby med Hamar.

Næringslivet består av utførsel av metall- og trevareprodukter, oljeraffineri, sjokoladefabrikk, metall-, trevare-, elektrisk og grafisk industri. Byen har også sjokoladefabrikk.

Borgå ligger ved foten av Borgbacken, og er trolig en gammel handelsplass og vikingborg, sannsynligvis fra 1200–1300-tallet. Byen ble grunnlagt i 1360, er Finlands nest eldste by og fikk byrettigheter på 1380-tallet. Den ble tidlig en viktig havneby for hansahandelen.

Gatenettet og domkirken stammer fra middelalderen, og på 1700-tallet var Borgå en av de største byene i Finland. I 1760 ble to tredjedeler av byen ødelagt av en brann, og oppbygningen etterpå resulterte i en rekke steinhus som fortsatt utgjør en viktig del av gamlebyen. Landdagen møtte i Borgå i 1809, og der stadfestet tsar Aleksander 1 Finlands politiske rettigheter, så som landets religion og grunnlov og retten til å beholde svensk språk. 

Under andre verdenskrig ble byen sterkt skadet av Sovjetunionens bombing. Domkirken fikk store skader etter en påsatt brann i 2006. Sentrumsbebyggelsen er ellers sjarmerende med smale, krokete gater og lave, fargerike trehus, og ofte foretrekker dagsturister å besøke Borgå i stedet for Helsingfors.

Nasjonalskalden Johan Ludvig Runeberg bodde i Borgå fra 1837 og fram til sin død i 1877. Byen er kultursentrum for den svensktalende befolkningen og har en rekke museer og skulptursamlinger. Krigarbyn er en bydel som ble bygget for innsamlede midler fra hele Finland for å gi boliger til skadde etter andre verdenskrig.

• Borgå kommunes nettsted