Man har lenge kjent til at lysgass, på grunn av sitt innhold av etylen, har virkning på planter. Senere har det vist seg at plantene selv utskiller etylen i meget små mengder, og stoffet betraktes i dag som et naturlig plantehormon. F.eks. utskiller modne frukter etylen, som bl.a. fremskynder modningsprosessen hos umodne frukter, grønnsaker og blomster som befinner seg i nærheten. Blant andre virkninger av etylen kan nevnes fremskynding av bladfelling og fremkalling av epinasti, dvs. nedbøyning av bladene. 1 del etylen i 10 mill. deler luft er tilstrekkelig mengde.

Etylen dannes i plantene fra aminosyren metionin, og synteseveien går over en rekke mellomtrinn. Syntesen foregår i alle deler av planten og stimuleres av en rekke ytre faktorer, som ekstreme temperaturer, tørke, såring og infeksjon. Høy konsentrasjon av auxin fører ofte til økt etylendannelse. Den veksthemmende effekten som høy auxinkonsentrasjon har skyldes derfor antagelig økt etylenmengde i planten. Etylen har generelt en hemmende effekt på prosesser i planten, og det virker akselererende på nedbrytningsprosesser.

Etylen betegnes ofte som et stresshormon, fordi plantens innhold av gassen øker under ugunstige forhold, som tørke, kulde, oversvømming, mekanisk skade m.m. Ved økt etyleninnhold utløses stressreaksjoner hos planten, som f.eks. aldring (av blad, blomster, frukt), felling av blad og frukt, sårheling m.m.

Plantenes forhold til etylen har fått viktige praktiske anvendelser, bl.a. under dyrking og lagring av frukt. Etylen kan fremskynde modning av epler, bananer og tomater, synkronisere blomstring og fruktsetting hos ananas, gulning av sitrusfrukter m.m. Under transport og lagring av frukt kan man kontrollere etyleninnholdet i rommet og derved f.eks. forsinke modningshastigheten.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.