Esseer, essener, jødisk religiøs sekt som stod på høyden av sin makt fra ca. 150 f.Kr. til ca. 70 e.Kr. Før funnet av Dødehavsrullene (1947) er de kun kjent fra antikke kilder, særlig Filo, Josefus og Plinius. I dag mener de fleste forskere at en av esseernes viktigste bosetninger var i Qumran, nordvest for Dødehavet, og at Dødehavsrullene utgjør deres bibliotek. Derved har en kunnet skaffe seg et godt innblikk i esseernes liv og lære.

Tilsynelatende trakk esseerne seg tilbake fra Jerusalem etter den, etter deres mening, urettmessige utnevnelsen av Jonatan Makkabeeren til yppersteprest i 152 f.Kr. og slo seg ned ved Dødehavet. Her levde de frem til romerne ødela samfunnet i 68 e.Kr. Esseersamfunnet var strengt organisert og inndelt i grupper. Et særlig skille gikk mellom prester og legfolk. Dagliglivet synes å ha vært gjennomregulert av lover og forskrifter. Esseerne tilstrebet rituell renhet, hadde felles eiendom og levde i sølibat. De feiret rituelle måltider og gudstjenester, men med en klar front mot tempelet i Jerusalem der de ikke kunne delta i kulten så lenge tempelet i deres øyne var vanhelliget. Etter en prøvetid måtte medlemmene gi løfte om ikke å røpe samfunnets hemmelige lære for utenforstående, og de som ikke fulgte de strenge levereglene ble ekskommunisert. Deres selvforståelse var sterkt eskatologisk; de mente at enden var nær og at dommen snart ville komme.

Mens en tidligere betraktet esseerne som en noe perifer sekt, har forskerne i det siste vært opptatt av muligheten av at de representerer en hovedstrømning innen jødedommen på linje med fariseerne og saddukeerne.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.