Kohen

Å være en kohen er en arvelig status og innebærer ikke nødvendigvis store kunnskaper om jødisk lov (halakha) og tradisjon. Kunnskapen om jødisk religiøs lov, halakha, innehas av rabbinerne. Det er heller ikke prestenes oppgave å lede gudstjenesten i synagogen, der ritualene utføres av menighetens medlemmer. Prestenes spesielle oppgaver inkluderer likevel retten til først å bli kalt opp til å lese fra Tora-rullene i forbindelse med gudstjenestene i synagogen.

En annen ærefull oppgave består i å delta i de høytidsfulle resitasjonene av Den aronittiske velsignelse (4. Mosebok 6,22–27). I tempelets tid leste prestene denne velsignelsen over folket i forbindelse med de daglige ofringene. Dette gamle, mektige og symbolrike ritualet utføres fremdeles i alle ortodokse menigheter i forbindelse med enkelte gudstjenester. Reglene for hvilke dette dreier seg om, er noe forskjellig i askenasiske og sefardiske menigheter. Hvis ingen kohen er tilstede, blir velsignelsen lest som en del av Tora-teksten. Dette ritualet er opphevet innenfor en del konservative menigheter, og praktiseres vanligvis ikke innen reformjødedommen.

Også under seremonien pidion ha-ben (utløsning av den førstefødte sønn) innehar en kohen en viktig rolle innenfor ortodoks, og delvis også innenfor konservativ jødedom. Førstefødte sønn av prester og levitter skal ikke utløses, og dette gjelder også en kohens datters førstefødte sønn.

Reformjødedommen og rekonstruksjonismen har oftest opphevet alle prestenes privilegier og restriksjoner, og overholder derfor ikke denne gamle forpliktelsen. I noen menigheter velger man nå likevel heller å gjennomføre et endret rituale, der også kvinner kan delta i disse seremoniene.

Restriksjonene pålegger menn av presteslekt visse begrensninger i valg av ektefelle, som forbud mot å gifte seg med en konvertitt eller en fraskilt kvinne. Et slikt ekteskap er likevel gyldig etter jødisk religiøs lov, men eventuelle sønner regnes ikke lenger som prester. Mange ortodokse rabbinere vil likevel ikke vie en kohen og en fraskilt kvinne eller en konvertitt.

En annen restriksjon er forbudet mot å komme i kontakt med de døde. Jøder av presteslekt vil derfor unngå å besøke gravlunder og gravkapeller, bortsett fra når det gjelder de aller nærmeste slektninger.