Damaskusskriftet, eg. Cairo Damaskus, men ofte Cairo Document, forkortet CD, jødisk, hebraisk religiøst skrift; gjenoppdaget i en geniza (lagerrom) i Kairo mot slutten av 1800-tallet av Solomon Schechter. Skriftet har stor religionshistorisk betydning.

Betegnelsen Damaskusskriftet skyldes påstander i teksten om at menigheten var i eksil og hadde inngått en pakt i «landet Damaskus». Skriftet omtales også som De sadokidiske fragmenter etter navnet på medlemmene i menigheten, sadokitter (etter presten Sadok som levde på Davids tid). Skriftet foreligger i to ulike versjoner og består av fragmenter fra middelalderen, men innholdet røper et langt tidligere opphav.

CD ble lenge regnet som et klassisk eksempel på pseudepigrafisk litteratur (oldjødisk litteratur som ikke kom med i Det gamle testamente), men etter funnet av Qumrantekstene fra 1947 (se Dødehavsrullene), der det ble funnet fragmenter av sju ulike versjoner av CD, ble en klar over at teksten går tilbake til esseerne i Qumransamfunnet.

Skriftet innholder hovedsakelig formaninger med utgangspunkt i fortidens lover og regler for samfunnets liv. Det kjennetegnes av Qumransamfunnets skarpe skille mellom «de som er utenfor» og «de som er innenfor», samt et skarpt skille til resten av det jødiske samfunn. Forfatterne mener at enden er nær og at Satan er sluppet løs.

Skriftet er gjennomsyret av henvisninger til Det gamle testamente som gjennomgående tolkes som å handle om egen samtid. Viktig er også omtalen av de to personene Rettferdighetens lærer, eller Læreren, og Lovens fortolker.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.