Kollektive goder er goder som har følgende to egenskaper:

  1. Ikke-eksklusivitet, det vil si at ingen kan stenges ute fra konsum av godet.
  2. Ikke-rivalisering, det vil si at en persons konsum av godet ikke forringer en annen persons konsum av det samme godet.

Gatelys er et eksempel på et kollektivt gode. Det er ikke-eksklusivt i den forstand at det er vanskelig å stenge folk ute fra å gjøre seg nytte av gatelyset, og det er ikke-rivaliserende siden det at en person benytter seg av gatelyset ikke fører til at det blir mindre lys igjen til andre.

Andre eksempler er militært forsvar, politi som sørger for lov og orden, radiosignaler og fyrtårn.

I praksis er det vanskelig å finne rene kollektive goder. Eksempel: en offentlig park er et kollektivt gode dersom det er få folk i parken, men dersom det er så mange mennesker i parken at det begynner å bli «kamp om plassene» så har vi fått inn et element av rivalisering. Da er ikke parken lenger et rent kollektivt gode.

Siden kollektive goder ikke kan stykkes opp og deles ut til enkeltpersoner, så vil ikke private aktører i en markedsøkonomi finne det lønnsomt å produsere godet. Grunnen er at det er vanskelig å ta betaling for konsum av godet.

Det er derfor i all hovesak myndighetene som står for produksjonen av offentlige goder. Det finnes imidlertid eksempler på offentlige goder som er produsert i privat sektor. Et vakkert hus med en vakker hage omkring er et kollektivt gode fordi alle fritt kan nyte synet av det. Man kan si at det har positive eksterne virkninger.

Det er en del av det offentliges oppgave å sørge for kollektive goder. Et av hovedproblemene er å bestemme hvor mye som skal produseres av godet fordi en ikke kjenner folks sanne betalingsvillighet for godet og det er vanskelig å kartlegge betalingsvilligheten.

Siden det ikke finnes noen markedspris for godet kan en forsøke å kartlegge betalingsvilligheten ved spørreundersøkelser, men av strategiske årsaker kan folk enten overdrive sin betalingsvillighet eller oppgi altfor lav betalingsvillighet (gratispassasjerproblemet).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.