koblet blad – Store norske leksikon

Den vesle skogplanten gjøkesyre er velkjent for sin sure smak. Artene i slekta den tilhører har tre- eller mangekoblede blader. Bladene til gjøkesyre er trekoblede, og småbladene er formet som hjerter. Her opptrer gjøkesyre som epifytt (den vokser på en annen plante uten å være parasitt).

Oxalis acetosella, gjøkesyre.

Av Sten Porse/Wikimedia Commons.

Lisens: CC BY SA 3.0

Trefingerurt er en annen art med trekoblede blader. Den tilhører rosefamilien, der flere av artene har koblede blader.

Sibbaldia procumbens, trefingerurt.

Av Dr. Amadej Trnkoczy/CalPhotos.

Lisens: CC BY NC SA 3.0

Hamp har koblede blader med et varierende antall småblad i hvert blad.

Cannabis sativa, hamp.

Av Dinesh Valke/Wikimedia Commons.

Lisens: CC BY SA 3.0

Villvin har femkoblede blader. Slekta denne arten tilhører, villvinslekta, har koblede eller lappede blader.

Parthenocissus inserta, villvin

Av Jo-Ann Ordano/CalPhotos.

Lisens: CC BY NC SA 3.0

Bukkeblad har trekoblede blad.

Menyanthes trifoliata, bukkeblad.

Av Eric Lapeyre/Wikimedia Commons.

Lisens: CC

Hestekastanjens småblad utgår fra samme punkt, altså er det håndnervet. Dette til forskjell fra finnede blad, der småbladene utgår fra et fjærnervet blad.

Hestekastanje. Tre, blad og blomst.

Av KF/Store norske leksikon.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Koblede blader er en type sammensatte blader der småbladene er festet i samme punkt. De er håndnervede, og stammer fra blader som har fått dypere innskjæringer mellom deler av bladet, slik at delene har blitt seende ut som selvstendige blader.

Koblede blad deles inn etter hvor mange småblader som samles i bladstilken. Et koblet blad med tre småblad kalles for eksempel trekoblet, mens et med sju kalles sjukoblet.

Småbladene i koblede blader kan selv være koblede. En sier da at bladene er to ganger koblede.

Eksempler

Koblede blader er blant annet vanlige i erteblomstfamilien og rosefamilien. Hestekastanje, skvallerkål, mesterrot og hamp er noen eksempler fra andre familier. Mesterrot, skvallerkål og skogranke er eksempler på arter med flere ganger koblede blader – skogranke har en til tre ganger koblede blader, mesterrot har to ganger trekoblede blader, mens de nedre bladene kan være to ganger trekoblede hos skvallerkål.

Lignende blader

Blader som sitter i rosett (ved bunnen av en stengel) eller i krans (oppetter en stengel) kan ligne koblede blader, men disse bladene er ikke småblad, men utgår hver for seg fra stengelen. Koblede blader må heller ikke forveksles med hånddelte blader, som ikke har like dype innskjæringer mellom bladdelene.

Finnede blader er en annen type sammensatt blad. Hos finnede blader går småbladene derimot ikke ut fra samme punkt, men bøyer av fra bladets midtnerve i to rader bortover bladet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Blad

Jorun Nyléhn

Førsteamanuensis, Universitetet i Bergen