Lebordene, som henger på siden, kan senkes for å oppnå bedre stabilitet i den gruntgående aaken.
Aak er en rekke ulike pramliknende fartøy med motordrift eller seil, og stammer fra kysten og vannveiene i området Belgia, Nederland og Tyskland.
hollenderpram, elvebåt, rhinfartøy
Aakens historikk stammer fra middelalderen, og strekker seg fram til nyere tid. De tradisjonelle aakene dominerte fram til rundt 1900-tallet.
En fellesnevner for byggemetoden er at de er flatbunnede, og med bunnplanker som strekker seg helt opp i baugen. På det viset har ikke aakene en typisk forstevn, slik andre fartøy som oftest har. Aaken stikker grunt i vannet, og er derfor et allsidig fartøy til bruk langs kyster med stor fjære, og inn i landet på kanaler og elver.
Andre typiske trekk ved disse fartøyene er en baug som reiser seg i en stor bue oppover, og med et tydelig spring som reiser seg forut mot baugen. Baugen framstår derfor som oppsvulmet i forhold til tradisjonelle norske fartøy, men har svært god oppdrift på grunn av dette. Akterenden er normalt butt, det vil si det er en rundgatter. De tidlige aakene var klinkbygget, før de senere ble kravellbygget i takt med at byggeskikken i Europa forandret seg. Etter 1900 har stål vært det dominerende byggematerialet.
I nyere tid har disse fartøyene blitt motoriserte, men var i seilskutetiden ofte rigget som slupper, og enkelte førte en ekstra mesanmast akter. Siden aakene er grunne seilskuter, har de ulike løsninger med senkekjøl for å oppnå bedre stabilitet, normalt det som kalles sidesverd, eller lebord.
Historisk vil lengden på en aak ligge mellom 7-8 meter for de minste typene, og opp mot 50 meter for de største. Riktig nok betegnes en del større elveskip som aaker i senere tid, og kan være betydelig større enn de største tradisjonelle aakene.
Aaken kan plasseres i den bredere kategorien kalt hollenderbåter eller liknende uttrykk, og vil dele enkelte trekk med andre fartøy fra samme periode og region. For eksempel deler boierten trekk med aaken, og en boiert kan kalles en boiertaak. Ellers er aaken en svært lokalt preget båt, som er tilpasset de farvann og vannveibegrensninger hvor den seiler, slik at en får en rekke ulike geografiske varianter. Eksempler på dette er kölneraak fra Köln, neckaraak som seiler på elven Neckar, rhinaak på elven Rhinen, eller ruhraak på elven Ruhr.
En aak er også et historisk uttrykk for en hvilken som helst båt i enkelte regioner, men vil som regel bære preg av den klassiske byggeskikken til middelalderens aak. Av den grunn kan enkelte aaker ha forstevn.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.