boiert – Store norske leksikon

For blant annet Kristinehamn i Värmland, har boierten vært av stor betydning. Kommunens våpenskjold viser en boiert. Legg merke til råseilet under baugsprydet.

Kommunevåpen, Kristinehamn

Av Kristinehamns kommun/Kristinehamns kommun.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Boiert var en type seilskute fra Nederland som ble brukt omtrentlig i perioden 1500–1800.

Faktaboks

Også kjent som: bojert, boier, bøjert, boyer

Boierten kunne være rundt 15 til 25 meter lang, var klinkbygget, og typisk for tiden var den en rundgattet båt. De mindre og tidlige boiertene kunne ha åpne dekk, men ble senere bygget som heldekkere, som vil si at hele det indre skroget er dekket. Forut og akter var det overbygg i form av en liten bakk i baugen, og oppholdsrom i hekken.

Riggen bestod av én til to master, tradisjonelt kun én. På denne masten ble det ført et spriseil, og over spriseilet stod det gjerne en rå, slik at skuten førte det som kalles for råtoppseil. Forut for masten førte skuten stagseil, og en blinde, som er et råseil hengende under baugsprydet.

Historikk

Boierten gikk i lastefart mellom ulike havner i Nordsjøen og Østersjøen. De var bygget slik at dypgangen ikke hindret dem fra å gå i kanaler og opp elver både på kontinentet og i Sverige. På grunn av dette var skuten utstyrt med lebord for å stabilisere fartøyet i vinden. Noen av de større variantene kunne gå uten lebord.

I Danmark var gjerne boierten i bruk som ferge over de ulike sundene. I Sverige gikk boierten med jernmalm over Vänern og ut kanalene til Kattegat, og verdensmarkedet.

I løpet av århundrene opp mot 1800-tallet ble boierten etter hvert bygget med kravellskrog, og ble rigget med latinerseil på en mesanmast. Spriseilet på stormasten ble byttet ut med gaffelseil på enkelte fartøy. På 1800- og 1900-tallet forsvant boierten stort sett fra handelsflåtene, men ble bygget som lystfartøy i stedet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Maritimt leksikon

Andreas Osnes (Maritimt leksikon)