Busse er en type seilskip fra middelalderen som gikk i Nordsjøen. Uttrykket beskriver et generelt bredt og stort skip.
Ordet busse brukes både om en type langskip som ble brukt av skandinaver til transport og krig fra rundt år 1000 til 1400, og om et nederlandsk fiskefartøy som ble brukt i perioden 1400 til 1800.
Busser var blant de største langskipene, og kom til i den siste fasen av vikingtiden, under de store organiserte invasjonene mot andre europeiske land. Skipstypen var i utgangspunktet et krigsskip, men ble i like stor grad brukt til transport og handel i fredelig sammenheng. Sammenliknet med den øvrige leidangflåten var bussen et betydelig større krigsskip, gjerne anført av kongelige.
Bussene var store og kraftige havseilere med et relativt høyt fribord og 35 rom, det vil si at det hadde 35 årepar. Totallengden var omtrent 35–50 meter og bredden mellom 7 og 10 meter. Som et typisk langskip førte busser én mast med råseil, men de var i tillegg lettrodde. Dette gav fartøyet god framkommelighet uavhengig av vær, i tillegg til høy hastighet. Som krigsskip og til dels maktsymbol hadde busser ofte drakehoder i forstevnen.
Størrelsen gjorde at bussene ikke gikk på tokt langs kysten etter samme metode som de mindre langskipene, ettersom de enklere lot seg hale over eidene mellom ulike fjorder og områder.
Skipstypen har flere likhetstrekk med den norrøne skipstypen knarr, men har mindre dypgang og høyere hastighet tilpasset amfibisk krigføring. Sammen med knarren utgjorde bussen en betydelig del av handelsfarten i Nordsjøen, Østersjøen og Nord-Atlanteren. I tillegg har bussen noen av de samme trekkene som en finner hos skeider, snekker og karver. Olav Tryggvasons skip Ormen Lange og Bøkesuden til Inge Haraldsson var typiske busser. Bryggeskipet som ble gravd ut i Bergen på 1950-tallet var sannsynligvis også en busse.
Sannsynligvis som en videreføring av den norrøne skipstypen, ble det utviklet en ny type seilfartøy til sildefiske, brukt av nederlandske og flamske sjøfolk fra 1400-tallet.
Fartøyet hadde litt høyere fribord enn langskipene, var rundgattet med ror hengslet på akterstevnen, og en bred baug. Det stakk dypere i vannet, og hadde tidvis noe overbygg, eller skanse, i akterenden. Normalt førte det 2–3 master og en kombinasjon av skvær- og sneiseil. Den forholdsvis store bredden gav stor dekksplass til håndtering av fangsten og lagring. Skipet var bygget med baugspryd og mulighet for å senke fokk- og stormast under fiske. Lengden var typisk rundt 20 meter.
Bussene gikk i stort antall på leting etter sild i hele Nordsjøen, og var ute i lange perioder. Fangsten kunne bearbeides om bord, og ble gjerne losset ferdig saltet på tønne til skip som fraktet silda til land. Utenfor sildefisket gikk bussene i østersjøfart og sydover langs Frankrike og Portugal med varer. På dette viset var de nederlandske og flamske bussene alltid i fart og svært inntektsbringende.
Busser ble konstruert i Nederland fram til midten av 1850-tallet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.