konnotasjon

Konnotasjon, bibetydning, sekundær betydning, i motsetning til denotasjon. Et ords konnotasjon kan være oppført i en ordbok. Et eksempel er ordet kreativ, som betyr (har som denotasjon) 'nyskapende, idérik', men som i uttrykket kreativ bokføring konnoterer 'juksing' (med tall).

Faktaboks

Uttale
konnotasjˈon
Etymologi
av con- og latin ‘betegne’

En konnotasjon kan være nært forbundet med vår assosiasjon av ordet, men assosiasjoner er gjerne personlige og har større omfang. Adjektivet konnotativ betyr 'med bibetydninger' eller 'som vekker assosiasjoner'.

I moderne logikk betegner konnotasjon vanligvis begrepsinnholdet, for eksempel at begrepet «fugl» har som innhold blant annet den egenskap å ha vinger. Begrepsomfanget kalles denotasjon, begrepet «fugl» har som omfang blant annet ørn og spurv. Sondringen mellom disse to begrepene, som først ble innført av John Stuart Mill, er grunnleggende i moderne semantikk.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg