Wales flagg

Wales er en del av Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland (United Kingdom) og regnes formelt og konstitusjonelt ikke som eget land. Siden 1957 har en egen minister i London ansvaret for saker som gjelder Wales; etter forfatningsendringene i slutten av 1990-årene har denne ministeren fått reduserte arbeidsoppgaver. I en folkeavstemning i 1997 ble det knapt flertall for å innføre en egen walisisk forsamling fra 2000. Den har 60 medlemmer, derav 40 valgt i dagens enpersonskretser; resten fordeles etter forholdsvalgprinsippet. Forsamlingen velger sin egen regjering med en egen førsteminister. Regjeringen og forsamlingen har ansvaret for blant annet undervisning, helsevesen og samferdsel.

Faktaboks

Også kjent som

Walisisk: Cymru

Wales ble forent med England i 1536 og har blitt nærmere knyttet til England enn tilfellet er med Skottland og Nord-Irland. I kulturelle sammenhenger har Wales bevart flere særtrekk og opptrer som eget land blant annet innen enkelte idretter. Nasjonalismen er imidlertid svakere enn i Skottland, og det er betegnende at den walisiske forsamling fikk navnet National Assembly for Wales (walisisk: Cynulliad Cenedlaethol Cymru), mens skottene fikk sitt parlament. Den walisiske forsamlingen holder til i Cardiff og velges for fire år; ved valget i 2022 firedoblet nasjonalistene (Plaid Cymru) resultatet til 16 %, mens Labour fortsatt er det største partiet med 43 %.

Wales sender 40 representanter til parlamentet i London. Ved parlamentsvalget i 2017 gikk 28 av mandatene til Welch Labour Party, 6 til Welch Conservative Party, 4 til Plaid Cymru, 1 til Welch Liberal Democrats og 1 uavhengig representant.

Lokale myndigheter

kommuner i Wales
Av /Shutterstock.

Tidligere var Wales inndelt i åtte grevskaper, men fra 1. april 1996 ble landet administrativt delt i 22 kommuner (princial area). Alle kommunene har en viss grad av lokalt selvstyre, mens de gamle grevskapene nå kun har sermonielle funksjoner.

Engelsk navn Walisisk navn Folketall 2011 Areal Administrativt senter
Anglesay Ynys Môn 69 751 711 km2 Llangefni
Blaenau Gwent Blaenau Gwent 69 800 109 km2 Ebbw Vale
Bridgend Pen-y-bont ar Ogwr 46 757 246 km2 Bridgend
Caerphilly Caerffili 178 806 277 km2 Hengoed
Cardiff Caerdydd 346 090 139 km2 Cardiff
Carmarthenshire Sir Gaerfyrddin 183 777 2371 km2 Carmarthen
Conwy Clwyd 115 228 1126 km2 Conwy
Ceredigion Ceredigion 75 922 1785 km2 Aberaeron
Denbigshire Sir Ddinbych 93 734 837 km2 Ruthin
Flintshire Sir y Fflint 152 506 438 km2 Mold
Gwynedd Gwynedd 121 874 2535 km2 Caernarfon
Merthyr Tydfil Merthyr Tudful 58 802 111 km2 Merthyr Tydfil
Monmouthshire Sir Fynwy 91 323 851 km2 Cwmbran
Neath Port Talbot Castell-nedd Port Talbot 139 812 441 km2 Port Talbot
Newport Casnewydd 145 736 190 km2 Newport
Pembrokeshire Sir Benfro 122 439 1610 km2 Haverfordwest
Powys Powys 132 976 5179 km2 Llandrindod Wells
Rhondda Cynon Taff Rhondda Cynon Taff 234 410 424 km2 Tonypandy
Swansea Abertawe 239 023 378 km2 Swansea
Torfaen Tor-faen 91 075 126 km2 Pontypool
Vale of Glamorgan Bro Morgannwg 126 336 331 km2 Barry
Wrexham Wrecsam 61 603 498 km2 Wrexham

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg