Viktoria Amelina

Viktoria Amelina vokste opp i Lviv og bodde som tenåring en kort periode i Canada. Hun studerte informatikk i Lviv og arbeidet i en tiårsperiode i IT-bransjen, før hun i 2014 debuterte med sin første roman, Novembersyndromet, eller Homo Compatiens.

Amelina vokste opp i en russiskspråklig familie, men valgte tidlig ukrainsk som førstespråk. Hun var svært opptatt av å bevare ukrainsk kultur og advarte allerede i mars 2022 mot at Russlands angrepskrig kunne føre til utslettelsen av en ny generasjon av ukrainske forfattere og kunstnere, med henvisning til «den skutte renessansen» – drapene på flere hundre ukrainske intellektuelle i 1937 og 1938 under den store terroren.

Romanen Novembersyndromet er en av de første litterære skildringene av Majdanrevolusjonen i Ukraina i 2013–2014. Boken setter Majdanopprøret i en global kontekst med referanse til opptøyer i blant annet Tunisia og Egypt under den arabiske våren i 2011. Hovedpersonen er en særling som har en enestående evne til empati, på den måten at han kan se hendelser fra en fremmed persons ståsted. Når dette formidles, får romanen et stort perspektiv- og stemmemangfold, samtidig som hovedpersonens egen stillingtagen til det som foregår, problematiseres.

Amelinas andre roman, Et hjem for Dom, forteller historien om familien Tsylik, som bosetter seg i Lviv kort tid etter Sovjetunionens fall. Gjennom tre generasjoners familiehistorie tematiserer romanen spørsmålet om identitet og tilhørighet i en brytningstid. Et hjem for Dom er også en roman om det flerkulturelle Lviv og byens mangslungne historie. Deler av fortiden er så traumatisk og komplisert at menneskene nødig vil berøre den. Boken tar et originalt grep ved å legge fortellingen i munnen på familiens hund, Dom.

Amelina utga også to barnebøker, Noen, eller vannhjertet (2016) og Gravenmaskinen Gras Gra-a-a-historier (2021).

Da hun ble drept, arbeidet Amelina med en sakprosabok på engelsk, War and Justice Diary: Looking at Women Looking at War, med vitnesbyrd av og om kvinners opplevelse av krigsforbrytelsene under den russisk-ukrainske krigen.

I tillegg har Amelina skrevet flere essayer, og etter Russlands fullskalainvasjon i 2022, ble poesi hennes fremste skjønnlitterære sjanger.

Amelinas verker er oversatt til blant annet polsk, tsjekkisk, nederlandsk, spansk, engelsk og tysk.

Amelinas engasjement i menneskerettighetsarbeid ble vekket under og etter Majdanrevolusjonen i 2013–2014. I 2018 engasjerte hun seg for den ukrainske forfatteren Oleh Sentsov, som var politisk fange i Russland 2014–2019 med en dom på 20 års fengsel, og talte hans sak på ulike arenaer i Europa. Etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina sluttet Amelina seg til menneskerettighetsorganisasjonen Truth Hounds og arbeidet med å dokumentere krigsforbrytelser i frigjorte ukrainske byer og landsbyer i Sør- og Øst-Ukraina. Hun var den som fant, og senere var delaktig i utgivelsen av, forfatterkollega Volodymyr Vakulenkos (1972–2022) krigsdagbok. Vakulenko hadde gravd manuskriptet ned i foreldrenes hage i Kapytolivka, en landsby utenfor Izium i Kharkiv-regionen, som var under russisk okkupasjon fra mars til september 2022. Vakulenko ble arrestert og senere torturert og drept av de russiske okkupantene.

Parallelt med sitt arbeid med å dokumentere krigsforbrytelser var Amelina fortsatt aktiv som forfatter. Hun skrev dikt og essayer og deltok ved mange kulturarrangementer, i en form for kulturelt beredskapsarbeid i krigstid.

I 2024 ble hun posthumt tildelt Den norske forfatterforenings ytringsfrihetspris 2023.

Et av Amelinas hjertebarn var «New York-litteraturfestivalen» i den lille byen Nju-Jork i Bakhmut-distriktet i Donetsk-regionen, en festival hun selv grunnla i 2021. Blant deltakerne i 2021 var Serhij Zjadan og Olena Stjazjkina, og festivalen var spesielt myntet på barn og unge. Nju-Jork fikk trolig sitt navn av tyske bosettere fra Jork, sørvest for Hamburg. Amelina beskrev selv initiativet som «ironisk», men samtidig ironien som «det som gjør litteraturen stor», og litteraturen selv som en overlevelsesstrategi.

• Ukraina-konflikten
• Ukrainas litteratur
• Ukrainas samtidshistorie