Faktaboks

Steffen Kverneland
Født
14. januar 1963, Haugesund
Steffen Kverneland
Steffen Kverneland
Av /Cappelen Damm.
Steffen Kverneland (selvportrett).
.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Munch (2013)
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Steffen Kverneland er en norsk tegner, tegneserieskaper og forfatter, best kjent for sine «amputerte» versjoner av kjente bøker og senere satsning på sakprosa og biografi i tegneserieform. Den første utgivelsen av denne typen var Olaf G. (2004), i samarbeid med Lars Fiske, og i 2013 kom Munch, som ble tildelt Brageprisen i sakprosa.

Tidlig forfatterskap

Kverneland debuterte med bidrag i antologien KOnK som 16-åring, og han laget også serier for Norsk Mad og Brage. I 1993 begynte han å spesialisere seg på å omforme litteratur til tegneserier, gjerne i parodisk form, noe han kalte «Amputerte klassikere».

De knyttede never

Han albumdebuterte med den kritikerroste De knyttede never (1993), etter Øvre Richter Frichs roman av samme navn, hvor han i en særpreget «nasjonalkubistisk» tegnestil får frem det ufrivillig komiske ved Frichs helt Jonas Fjeld. Albumet vant Sproingprisen.

Amputerte klassikere

Steffen Kvernelands Amputerte klassikere er samlet i fire album (1994–2001), samt de enkeltstående utgivelsene Et spill mellom fire (1995), hvor han bearbeider en søtladen historie fra et nummer av Romantikk fra 1950-årene, Garborg & Co (2001), Edgar Allan Poes Den svarte katten (2001) og Tarjei Vesaas' Ein motig maur (2006). I tillegg illustrerte Kverneland bøker som Jan Erik Volds Ikkje (1997) og Storytellers (1998), Are Kalvøs Bibelen 2 (2001) og Stein Erik Lundes biografier om Henrik Ibsen (2003) og Edvard Munch (2004).

Fidus

I 1993 ble Kverneland med i redaksjonen i No Comprendo Press' tegneserieantologi Fidus, sammen med blant andre Christopher Nielsen og Knut Nærum.

Selvbiografiske serier

Parallelt med de amputerte klassikerne begynte Kverneland å bruke seg selv, sin familie og omgangskrets i utgivelsene Slik har de det der & Den store hattefesten (1995) og den selvbiografiske Slyngel (2002).

Biografier

Olaf G.

I 2003 mottok Steffen Kverneland Statens toårige kunstnerstipend. Han brukte anledningen til å ta skrittet vekk fra adapsjon og selvbiografi, og over i biografien. I samarbeid med Fidus-kollega Lars Fiske ga han ut Olaf G. (2004), om den norske billedkunstneren Olaf Gulbransson, en ambisiøs miks av kunstnerbiografi og gonzoreportasje. Tegneserien ble en stor suksess og vant både Sproingprisen, gull i Visuelt og to gullmedaljer i Årets vakreste bøker. Den ble også oversatt svensk og tysk. Olaf G. vant også den viktigste svenske tegneserieprisen Urhunden i 2008, for beste oversatte utgivelse.

Kanon og Munch

Kverneland og Fiske fortsatte samarbeidet med albumserien Kanon (2006), der de ikke samarbeidet om én felles tegneserie, men isteden konsentrerte seg om respektive tegneseriebiografier om Edvard Munch og Kurt Schwitters. Kanon 3 (2009) vant Sproingprisen i «åpen klasse». Etter fem numre av Kanon ga Kverneland ut en bearbeidet utgave av sine Kanon-serier i form av boken Munch (2013). Den er i sitt åttende opplag i Norge (2023) og solgt for oversettelse til elleve språk; engelsk, tysk, nederlandsk, polsk, svensk, dansk, fransk, russisk, kroatisk, japansk og koreansk, mens Olaf G. er oversatt til tysk og svensk.

Munch ble høsten 2013 den første tegneserien som ble nominert til Brageprisen i sakprosa, en pris den også vant, med følgende begrunnelse: «Denne boken løfter sin sjanger til et nytt nivå, samtidig som den er en fest å lese. En fortelling som opplyser, engasjerer og underholder leseren. Ord og bilder integreres med en sikkerhet og selvstendighet som gjør boken til et mesterverk i sin klasse». Den vant også Kulturdepartementets tegneseriepris.

Romandebut

I 2016 debuterte Kverneland som romanforfatter, med Vampyr, en «gotisk røverroman om den dystre hemmeligheten» til Edvard Munch. Den mottok Fabelprisen 2017, og samme år ble Kverneland tildelt Svenska Serieakademiens internasjonale pris for sitt samlede forfatterskap.

I 2024 mottok spillefilmen Vampyr, som skal regisseres av Arild Fröhlich, produksjonsstøtte på 17,5 millioner kroner fra Norsk filminstitutt. Historien om Munch-eksperten Steffen som blir innblandet i et farlig mysterium når han skal kuratere en utstilling tar utgangspunkt i romanen, med manus av Aleksander Kirkwood Brown og Jørgen Færøy Flasnes.

Nye selvbiografier

En frivillig død

Steffen Kverneland vendte tilbake til det selvbiografiske med tegneserien En frivillig død (2018), der Kverneland forteller fra oppveksten i Haugesund i 1970- og 1980-årene – og mer spesifikt om forholdet til faren, som tok sitt eget liv da Kverneland var 18 år gammel. Den ble tildelt Kulturdepartementets tegneseriepris, Årets tegneserie, den tyske Rudolph Dirks-prisen for beste biografi og i 2022 den nystartede Bibliotekets litteraturpris.

Han fulgte raskt opp med Slyngel de luxe (2019), en utvidet utgave av oppvekstskildringen fra 2002.

Brillegeit

Høsten 2021 kom Brillegeit, hans tredje selvbiografiske tegneseriebok. Denne består av fragmenter, minner og anekdoter fra egen barndom og ungdomstid, men er også fortellingen om Kvernelands vei inn i tegning og billedkunst. Fra tidlige tegneserier og kopiering av klassiske malere som Frits Thaulow, Tidemand og Gude og Eilif Peterssen via en mer personlig utforskning av kunsthistorien – og samtidig manglende gjennomslag i kunstlivets utdannelsesinstitusjoner – helt frem til han fant sin egen form og stil som tegner i 1990-årene og blant annet ble hyret av avisene Dag og Tid og Ny Tid.

Skygger

I 2023 kom den selvbiografiske tegneserieboken Skygger. Denne gangen fortalte ikke Kverneland én sammenhengende historie; dette var en samling korte fortellinger, scener og episoder, om arbeidsprosesser, hverdag og kriser. Boken er preget av koronapandemien, Ukraina-krigen og kjærligheten til sønnen, men Kverneland gjenforteller også såre minner om broren, Tore, som døde i 2000.

Utmerkelser

Et utvalg

I 2023 ble Kverneland valgt ut som årets festspilldikter under De Litterære Festspill. Nettstedet Serienett oppsummerte dette som «en solid anerkjennelse av kunstneren, forfatteren og tegneserieskaperen Steffen Kverneland» samt «også en anerkjennelse av tegneserien som kunstart her til lands».

I 2024 ble han årets festivalutstiller på Den norske filmfestivalen i Haugesund.

Bibliografi

Tegneserier

  • De knyttede never (TEGN A/L Bum, 1993)
  • Amputerte klassikere (No Comprendo Press, 1994)
  • Et spill mellom fire (No Comprendo Press, 1994)
  • Slik har de det der & Den store hattefesten (Spartacus, 1995)
  • Amputerte klassikere II (Spartacus, 1996)
  • Amputerte klassikere III (Cappelen, 1999)
  • Amputerte klassikere IV (No Comprendo Press, 2001)
  • Garborg & Co (No Comprendo Press, 2001)
  • Den svarte katten (No Comprendo Press, 2002)
  • Slyngel (No Comprendo Press, 2002)
  • Olaf G. (No Comprendo Press, 2004, med Lars Fiske)
  • Ein motig maur (Det Norske Samlaget, 2006)
  • Kanon nr. 1-5 (No Comprendo Press 2006-12, med Lars Fiske)
  • Episke amputasjoner (No Comprendo Press 2010, samler bl.a. De knyttede never, Garborg & Co og Et spill mellom fire)
  • Munch (No Comprendo Press, 2013, samler serier fra Kanon)
  • En frivillig død (No Comprendo Press, 2018)
  • Slyngel de luxe (No Comprendo Press, 2019)
  • Brillegeit (No Comprendo Press, 2021)
  • Skygger (No Comprendo Press, 2023)

Illustrerte bøker

Skjønnlitteratur

  • Vampyr (Cappelen Damm, 2016, roman)

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Steffen Kverneland

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg