I 2003 mottok Steffen Kverneland Statens toårige kunstnerstipend, og brukte anledningen til å ta skrittet vekk fra adapsjon og selvbiografi, og over i biografien. I samarbeid med Fidus-kollega Lars Fiske ga han ut Olaf G. (2004), om den norske billedkunstneren Olaf Gulbransson, en ambisiøs miks av kunstnerbiografi og gonzoreportasje. Tegneserien ble en stor suksess, og vant både Sproingprisen, gull i Visuelt og to gullmedaljer i Årets vakreste bøker, samt oversettelse til svensk og tysk. Den vant også den viktigste svenske tegneserieprisen Urhunden i 2008, for beste oversatte utgivelse.
Kverneland og Fiske fortsatte samarbeidet med albumserien Kanon (2006), der de ikke samarbeidet om én felles tegneserie, men isteden konsentrerte seg om respektive tegneseriebiografier om Edvard Munch og Kurt Schwitters. Kanon 3 (2009) vant Sproingprisen i «åpen klasse». Etter fem numre av Kanon ga Kverneland ut en bearbeidet utgave av sine Kanon-serier i form av boken Munch (2013). Den er solgt for oversettelse til elleve språk; engelsk, tysk, nederlandsk, polsk, svensk, dansk, fransk, russisk, kroatisk, japansk og koreansk, mens Olaf G. er oversatt til tysk og svensk.
Munch ble høsten 2013 den første tegneserien som ble nominert til Brageprisen i sakprosa, en pris den også vant, med følgende begrunnelse: «Denne boken løfter sin sjanger til et nytt nivå, samtidig som den er en fest å lese. En fortelling som opplyser, engasjerer og underholder leseren. Ord og bilder integreres med en sikkerhet og selvstendighet som gjør boken til et mesterverk i sin klasse». Den vant også Kulturdepartementets tegneseriepris.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.