Forlaget startet da barndomskameratene Holtestaul og Bratberg tilfeldigvis kom over tegneserien Arne Anka etter en en Elvis Costello-konsert i Stockholm i 1991. De så at hovedpersonens endeløse bekymringer om systembolag, utelivskøer, slapsete vintre og uvillige kvinnfolk lå nær den norske virkeligheten og kontaktet Tago Förlag for rettighetene. Påsken 1992 ble albumet Arne And forlagets første utgivelse, en samling av det beste fra de første svenske Arne Anka-albumene – oversatt og håndtekstet av utgiverne selv.
Forlaget ble modellert etter Tago, og etter oppmuntring fra forlegger Rolf Classon tok de ferske forleggerne kontakt med Christopher Nielsen. Etter ett møte ble de enige om å satse på et blad med utelukkende norske tegneserier, og på neste møte ble redaksjonen i det som ble antologien Fidus, samlet. Antologien skulle være en norsk variant av tradisjonstunge utenlandske forbilder som Galago, Raw og Weirdo. Målet var å gi ut «det ypperste innen norsk tegneseriekunst», som det het i lederen i første nummer i 1993.
Foruten Nielsen besto redaksjonen av jevnaldrende serieskapere som Knut Nærum, Steffen Kverneland, Ola Andreas Hegdal (født 1965), Tor «Waldemar Hepstein» Lier (født 1963) og Mikael Holmberg (født 1961). Flere av redaksjonsmedlemmene hadde aldri møtt hverandre tidligere, selv om flertallet hadde bidratt til lignende blader som KOnK, Brage og Gateavisa.
No Comprendo Press ble stiftet på en tid da de større forlagene mistet interessen for å gi ut norske tegneserieromaner. Nielsen hadde gitt ut En fettsugers bekjennelser og Jazzbasillen på Semic/Nordisk Forlag, Nærum hadde gitt ut to Bloid-samlinger og Vi går for regnskogen på samme forlag, mens Kverneland hadde De knyttede never på TEGN A/L Bum og Cappelen sto bak Holmbergs Kunsten å gå i baret. I 1993 overtok No Comprendo Press stafettpinnen, hjulpet av Norsk kulturråds produksjonsstøtte for tegneserier, som ble innført i 1991.
Det ble utgitt ti numre av Fidus fra 1993 til og med 1999, men selv om redaksjonen tiltrakk seg nye bidragsytere som Lars og Anna Fiske og billedkunstneren Mette K. Hellenes, var konkurrenten Forresten på Jippi Forlag dyktigere til å fornye stallen med bidragsytere. Selv om Fidus formelt aldri ble nedlagt, ble antologien heller aldri flaggskipet det var ment som.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.