Logo
Logo
No Comprendo Press.
Steffen Kvernelands Munch (2013) er forlagets bestselger med rundt 16 000 solgte eksemplarer.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

No Comprendo Press er et norsk tegneserieforlag.

Forlaget ble stiftet i 1992 av Espen Karelius Holtestaul og Hallvard Bratberg for å gi ut Charlie Christensens Arne And på norsk. Det ble umiddelbart et samlingspunkt for en generasjon norske tegneserieskapere født i 1960-årene, og har siden utvidet nedslagsfeltet med flere serieskapere, oversatte tegneserier, kunst- og barnebøker og sakprosa. Sammen med Jippi Forlag bidro No Comprendo til en oppblomstring i det alternative tegneseriemiljøet i Norge i 1990-årene.

Fidus-generasjonen

Fidus nr. 1, 1993
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Forlaget startet da barndomskameratene Holtestaul og Bratberg tilfeldigvis kom over tegneserien Arne Anka etter en en Elvis Costello-konsert i Stockholm i 1991. De så at hovedpersonens endeløse bekymringer om systembolag, utelivskøer, slapsete vintre og uvillige kvinnfolk lå nær den norske virkeligheten og kontaktet Tago Förlag for rettighetene. Påsken 1992 ble albumet Arne And forlagets første utgivelse, en samling av det beste fra de første svenske Arne Anka-albumene – oversatt og håndtekstet av utgiverne selv.

Forlaget ble modellert etter Tago, og etter oppmuntring fra forlegger Rolf Classon tok de ferske forleggerne kontakt med Christopher Nielsen. Etter ett møte ble de enige om å satse på et blad med utelukkende norske tegneserier, og på neste møte ble redaksjonen i det som ble antologien Fidus, samlet. Antologien skulle være en norsk variant av tradisjonstunge utenlandske forbilder som Galago, Raw og Weirdo. Målet var å gi ut «det ypperste innen norsk tegneseriekunst», som det het i lederen i første nummer i 1993.

Foruten Nielsen besto redaksjonen av jevnaldrende serieskapere som Knut Nærum, Steffen Kverneland, Ola Andreas Hegdal (født 1965), Tor «Waldemar Hepstein» Lier (født 1963) og Mikael Holmberg (født 1961). Flere av redaksjonsmedlemmene hadde aldri møtt hverandre tidligere, selv om flertallet hadde bidratt til lignende blader som KOnK, Brage og Gateavisa.

No Comprendo Press ble stiftet på en tid da de større forlagene mistet interessen for å gi ut norske tegneserieromaner. Nielsen hadde gitt ut En fettsugers bekjennelser og Jazzbasillen på Semic/Nordisk Forlag, Nærum hadde gitt ut to Bloid-samlinger og Vi går for regnskogen på samme forlag, mens Kverneland hadde De knyttede never på TEGN A/L Bum og Cappelen sto bak Holmbergs Kunsten å gå i baret. I 1993 overtok No Comprendo Press stafettpinnen, hjulpet av Norsk kulturråds produksjonsstøtte for tegneserier, som ble innført i 1991.

Det ble utgitt ti numre av Fidus fra 1993 til og med 1999, men selv om redaksjonen tiltrakk seg nye bidragsytere som Lars og Anna Fiske og billedkunstneren Mette K. Hellenes, var konkurrenten Forresten på Jippi Forlag dyktigere til å fornye stallen med bidragsytere. Selv om Fidus formelt aldri ble nedlagt, ble antologien heller aldri flaggskipet det var ment som.

Soloutgivelser

To trøtte typer julespessial! (1997)
To trøtte typer julespessial! (1997)
Av /No Comprendo Pres.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Nærum ga ut sju samlinger med avisserien Bloid, Hegdal samlet stripeserien På kloden i tre hefter, Kverneland ga ut to album med Amputerte klassikere samt flere andre enkeltutgivelser, mens Lars Fiske debuterte med albumet Matje – Debutanten (1996).

Etter at forlaget mistet rettighetene til Arne And til Bladkompaniet etter to album, ble Nielsen forlagets nye gallionsfigur, ansvarlig for sju av 14 utgivelser i årene 1996 til 1998, blant annet Weltschmerz og To trøtte typer.

I 1998 gjenutga forlaget Nielsens tegneserieroman Jazzbasillen (1990).Dette ble startskuddet for en økt satsing på historiske utgivelser og samlebøker, som Nielsens Homo Norvegicus (2000), Propaganda!: Cristopher Nielsens noveller i utvalg (2001) og Mens vi venter på dommedag: bind 1 (2008).Forlaget gikk lenger tilbake i historien med Olaf Gulbranssons Det var engang – Og så videre (2003), en samling av hans to erindringsbøker, samt Pushwagners Soft City (2007), i hovedsak laget mellom 1969 og 1975.

Kvinner og oversettelser

Kvinnelige serieskapere begynte for alvor å markere seg på forlaget rundt tusenårsskiftet, med Anna Fiskes Forvandlingen (1999), Mette K. Hellenes' Kebbelife (2002) og Lene Asks Kjære Rikard (2014), og alle tre fortsatte å gi ut tegneserier og billedbøker på forlaget.

I 2002 ga forlaget også ut sin første oversatte tegneserieroman, Ghost World av Daniel Clowes, og fulgte opp med norske utgaver av en rekke kritikerroste utgivelser, som fransk-iranske Marjane Satrapis Persepolis (2005, ny utgave 2019), amerikanske Chris Wares Jimmy Corrigan: Den smarteste gutten i verden (2010), canadiske Seths Livet er til å holde ut, tross alt: en billedroman (2011), tyske Ulli Lusts I dag er den siste dagen i resten av ditt liv (2011), australske Simon Hanselmanns Megaheks (2020) og japanske Yoshiharu Tsuges En udugelig mann (2023). I 2010-årene satset forlaget spesielt på belgiske serieskapere, som Brecht Evens, Olivier Schrauwen og Dominique Goblet, blant annet takket være økonomisk støtte til oversettelsene.

Kjernenavn

Kanon nr. 1, 2006
Kanon nr. 1, 2006
Av /No Comprendo Press.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Andelen oversettelser og nye navn har alltid variert hos No Comprendo Press, samtidig har forlagets kjerne på 2000-tallet sentrert rundt en liten gruppe norske serieskapere: Christopher Nielsen, Mette K. Hellenes, Lene Ask og ikke minst Lars Fiske og Steffen Kverneland, som seilte opp som No Comprendos største stjerner i det nye årtusenet.

Deres gjennombrudd begynte med et samarbeid, den bredt anlagte kombinasjonen av kunstnerbiografi og gonzoreportasje i Olaf G. (2005), om den norske billedkunstneren Olaf Gulbransson. Samarbeidet fortsatte i fem numre av Kanon (2006–2012), der Fiske konsentrerte seg om en biografi over Kurt Schwitters, mens Kverneland fortalte om Edvard Munchs liv, utelukkende ved hjelp av historiske sitater og egne tegninger. Disse ble samlet som Herr Merz (2012) og Munch (2013).

Kverneland fikk mye heder og oppmerksomhet for sine selvbiografiske serier, især En frivillig død (2018), mens både Lars og Anna Fiske har fortalt om sine liv i henholdsvis tegneserien Mitt liv som tegning (2020) og billedbøkene Trær jeg har møtt (2017) og Havet: Deg jeg alltid kommer tilbake til (2023).

Nykommere

I 2010-årene ble forlaget også et hjem for Dongery-kollektivet, både samlet og solo. Blant annet har Bendik Kaltenborn fått gode kritikker og vunnet mange priser for sine samlebøker, mens Flu Hartberg har gitt ut tegneserieromanene Moderator (2016) og Jammerdalen (2022).

I samme tiår trakk også forlaget til seg flere nye navn, blant annet debuterte Kristian Krohg-Sørensen, Anders N. Kvammen og Ane Barstad Solvang alle på No Comprendo, med henholdsvis Gulosten: Liv i helvete (2015), Ungdomsskolen (2016) og Frykt & medlidenhet (2018).

Utvidet nedslagsfelt

No Comprendo har også gitt ut barnebøker og tegneserier for barn, der Anna Fiskes Rabbel (2005–2009) var et unikt forsøk på å lage et helnorsk tegneseriehefte for de yngste leserne. Forlaget har også gitt ut en rekke silketrykk og plakater fra sine serieskapere, sakprosa- og quizbøker, TV-manus og dramatikk i bokform, kunstbøker og Victoria Kiellands kritikerroste romaner Dammyr (2016) og Mine menn (2021).

Kiellans romaner samt tegneserier som Olaf G., Herr Merz, Munch og Liker stilen er også oversatt til en rekke språk.

Utmerkelser

Utgivelser på No Comprendo Press har vunnet Sproing-prisen 13 ganger, Årets tegneserie syv av åtte mulige ganger og Brageprisen to ganger (Steffen Kvernelands Munch innen sakprosa i 2013 og Anders N. Kvammens Ungdomsskolen i barne- og ungdomslitteratur i 2016). Munch er forlagets bestselger, med rundt 16 000 solgte eksemplarer, fulgt av Pushwagners Soft City med 13 000.

Forlaget har to heltidsansatte, Espen Holtestaul og Cis-Doris Andreassen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg