En av Olaf Gulbranssons mange karikaturer: Sedelighetspredikanten
Olaf Gulbransson var en norsk tegner, illustratør, maler og grafiker. Han er særlig kjent for sine monumentale og presise, samtidig dekorative karikaturtegninger for norske og tyske vittighets- og satireblader. Han var også professor ved kunstakademiet i München, ga ut egne bøker og utførte en rekke illustrasjonsoppdrag.
Foto fra omkring 1929. Bilde fra Norsk biografisk leksikon
Gulbransson utdannet seg til grafiker (xylograf) ved Den kongelige Tegne- og Kunstskole i Christiania (nå Kunsthøgskolen i Oslo) i tiden 1885–1893 og hadde et kort studieopphold i Paris ved Académie Colarossi i 1900. Som tegner var han vesentlig selvlært, men ble inspirert av sine kolleger Theodor Kittelsen og Erik Werenskiold.
19 år gammel debuterte han som tegnekunstner på Høstutstillingen (1892) og leverte året etter 20 portretter, utført i xylografi, til M.B. Landstads salmebok. 1899 hadde han sin første separatutstilling i Oslo. Samtidig likte han å tegne karikaturer. Fra 1890 begynte han å ta tegneoppdrag for flere norske vittighetsblader, blant annet Tyrihans, Pluk, Paletten, Fluesoppen og Trangviksposten. Han ble etter hvert en av de mest betydningsfulle karikaturtegnere i Norge takket være sine treffsikre portretter, blant annet av Henrik Ibsen, og sine politiske satiretegninger, blant annet om unionsstriden.
Tegningen «I den sene nattetime. Bjørnson - Sverdrups forlik» ble laget av Olaf Gulbransson antageligvis i 1902. Teknikk: Blyant, sort stift, penn og pensel (tusj) på papir. Fra Nasjonalmuseets samling.
Fra 1902 bosatte Olaf Gulbransson seg i München og var i en årrekke fast tegner i det tyske satiremagasinet Simplicissimus, som han fra 1906 også ble medeier i. Hans tidligere grove, kraftige strek fikk nå et smidigere og mer poengtert uttrykk: Tegningene kjennetegnes heretter av sylskarp presisjon og maksimal uttrykkskraft i hver linje. Samtidig har de et tydelig dekorativt formspråk. Gulbranssen ble boende i Tyskland resten av sitt liv, med unntak av årene 1923–1927, da han tegnet for Tidens Tegn i Oslo.
I tillegg til sine slagkraftige, monumentale portrettkarikaturer av politikere og kjente personer, som gjorde ham berømt både i Norge og Tyskland, kunne han også skildre hverdagsliv og småborgerskap, noe de humoristiske illustrasjonene i Trangviksposten (1899–1901) vitnet om.
Han illustrerte en rekke bøker, blant annet Bjørnstjerne Bjørnsons Arnljot Gelline (1904) og H.C. Andersens Märchen (1927). Han ga ut flere egne bøker med samlinger av hans beste tegninger, blant annet 24 karikaturer (1901), Berühmte Zeitgenossen (1905) og Sprüche und Wahrheiten (1939) samt erindringsbøkene Det var en gang (1934) og Und so weiter (1954).
Olaf Gulbranssons bokomslag til Trangviksposten. Utgitt på Gyldendal, 1911.
I perioden fra 1929 til 1943 var Olaf Gulbransson ansatt som professor ved kunstakademiet i München. Foruten tegninger laget han litografier og malerier samt scenografi, kostymer og marionetter for ulike teatre. I 1966 ble det i hans hjemby Tegernsee innviet et Gulbransson-museum.
I Norge er hans verker å finne blant annet i Nasjonalmuseet og Oslo Museum.
Ex libris tegnet av Olaf Gulbransson for direktør Carl Janicke i 1929.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.