Tegningen "I den sene nattetime. Bjørnson - Sverdrups forlik" ble laget av Olaf Gulbransson antageligvis i 1902. Teknikk: Blyant, sort stift, penn og pensel (tusj) på papir. Fra Nasjonalmuseets samling.
Foto fra omkring 1929. Bilde fra Norsk biografisk leksikon
Olaf Gulbransson. Portrett av Fridtjof Nansen.
Olaf Gulbransson var en norsk tegner, illustratør, maler og grafiker. Han er særlig kjent for sine monumentale og presise, samtidig dekorative karikaturtegninger for norske og tyske vittighets- og satireblader. Han var også professor ved kunstakademiet i München, ga ut egne bøker og utførte en rekke illustrasjonsoppdrag.
Gulbransson utdannet seg til grafiker (xylograf) ved Den kongelige Tegne- og Kunstskole i Christiania (nå Statens håndverks- og kunstindustriskole) i tiden 1885–1893 og hadde et kort studieopphold i Paris ved Académie Colarossi i 1900. Som tegner var han vesentlig selvlært, men ble inspirert av sine kolleger Theodor Kittelsen og Erik Werenskiold.
19 år gammel debuterte han som tegnekunstner på Høstutstillingen (1892) og leverte året etter 20 portretter, utført i xylografi, til M.B. Landstads salmebok. 1899 hadde han sin første separatutstilling i Kristiania. Allikevel fant han seg tidlig til rette som karikaturtegner. Fra 1890 tegnet han for flere norske vittighetsblader, blant annet Tyrihans, Pluk, Paletten, Fluesoppen og Trangviksposten. Han ble en av de mest betydningsfulle karikaturtegnere i Norge takket være sine treffsikre portretter, blant annet av Henrik Ibsen, og sine politiske satiretegninger, blant annet om unionsstriden.
Fra 1902 bosatte Olaf Gulbransson seg i München og var i en årrekke fast tegner i det tyske satiremagasinet Simplicissimus, som han fra 1906 også ble medeier i. Hans tidligere grove, kraftige strek fikk nå et smidigere og mer poengtert uttrykk: Tegningene kjennetegnes heretter av sylskarp presisjon og maksimal uttrykkskraft i hver linje. Samtidig har de et tydelig dekorativt formspråk. Gulbranssen ble boende i Tyskland resten av sitt liv, bortsett fra årene 1923–1927, da han tegnet for Tidens Tegn i Oslo.
I tillegg til sine slagkraftige, monumentale portrettkarikaturer av politikere og kjente personer, som gjorde ham berømt både i Norge og Tyskland, kunne han også skildre hverdagsliv og småborgerskap, noe de humoristiske illustrasjonene i Trangviksposten (1899–1901) vitnet om.
Han illustrerte en rekke bøker, blant annet Bjørnstjerne Bjørnsons Arnljot Gelline (1904) og H.C. Andersens Märchen (1927). Han ga ut flere egne bøker med samlinger av hans beste tegninger, blant annet 24 karikaturer (1901), Berühmte Zeitgenossen (1905) og Sprüche und Wahrheiten (1939) samt erindringsbøkene Det var en gang (1934) og Und so weiter (1954).
I perioden 1929–1943 var Olaf Gulbransson ansatt som professor ved kunstakademiet i München. Foruten tegninger laget han litografier og malerier samt scenografi, kostymer og marionetter for ulike teatre. I 1966 ble det i hans hjemby Tegernsee innviet et Gulbransson-museum. I Norge er hans verker å finne blant annet i Nasjonalgalleriet/Nasjonalmuseet og Oslo Museum.
Olaf Gulbranssons bokomslag til Trangviksposten. Utgitt på Gyldendal, 1911.
Ex libris tegnet av Olaf Gulbransson for direktør Carl Janicke i 1929.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.