Olaf Gulbransson, norsk tegner, illustratør, maler og grafiker, særlig kjent for sine monumentale og presise, samtidig dekorative karikaturtegninger for norske og tyske vittighets- og satireblader. Han var også professor ved kunstakademiet i München, ga ut egne bøker og utførte en rekke illustrasjonsoppdrag.

Han utdannet seg til grafiker (xylograf) ved Den kongelige Tegne- og Kunstskole i Christiania (nå Statens håndverks- og kunstindustriskole) i tiden 1885–93 og hadde et kort studieopphold i Paris ved Académie Colarossi i 1900. Som tegner var han vesentlig selvlært, men ble inspirert av sine kolleger Theodor Kittelsen og Erik Werenskiold.

19 år gammel debuterte han som tegnekunstner på Høstutstillingen (1892) og leverte året etter 20 portretter, utført i xylografi, til M.B. Landstads salmebok. 1899 hadde han sin første separatutstilling i Kristiania. Allikevel fant han seg tidlig til rette som karikaturtegner. Fra 1890 tegnet han for flere norske vittighetsblader, blant annet Tyrihans, Pluk, Paletten, Fluesoppen og Trangviksposten. Han ble en av de mest betydningsfulle karikaturtegnere i Norge takket være sine treffsikre portretter, blant annet av Henrik Ibsen, og sine politiske satiretegninger, blant annet om unionsstriden.

Fra 1902 bosatte han seg i München og var i en årrekke fast tegner i det tyske satiremagasinet Simplicissimus, som han fra 1906 også ble medeier i. Hans tidligere grove, kraftige strek fikk nå et smidigere og mer poengtert uttrykk: Tegningene kjennetegnes heretter av sylskarp presisjon og maksimal uttrykkskraft i hver linje. Samtidig har de et tydelig dekorativt formspråk. Gulbranssen ble boende i Tyskland resten av sitt liv, bortsett fra årene 1923–27 da han tegnet for Tidens Tegn i Oslo.

I tillegg til sine slagkraftige, monumentale portrettkarikaturer av politikere og kjente personer, som gjorde ham berømt både i Norge og Tyskland, kunne han også skildre hverdagsliv og småborgerskap, noe de humoristiske illustrasjonene i Trangviksposten (1899–1901) vitnet om.

Han illustrerte en rekke bøker, blant annet Bjørnstjerne BjørnsonArnljot Gelline (1904) og H.C. Andersens Märchen (1927). Han ga ut flere egne bøker med samlinger av hans beste tegninger, blant annet 24 karikaturer (1901), Berühmte Zeitgenossen (1905) og Sprüche und Wahrheiten (1939) samt erindringsbøkene Det var en gang (1934) og Und so weiter (1954).

Olaf Gulbranssons to erindringsbøker ble utgitt for første gang komplett på norsk av No Comprendo Press i 2003. I Det var engang tegner og forteller han om sin oppvekst i Kristiania. I Og så videre forteller han om sine år blant kunstnerkolleger i München, dit han var hentet for å tegne i satirebladet Simplicissimus.

Omslag til Olaf Gulbranssons erindringsbøker (2003) av Olaf Gulbransson/No Comprendo Press. Gjengitt med tillatelse

I perioden 1929–43 var han ansatt som professor ved kunstakademiet i München. Foruten tegninger laget han litografier og malerier samt scenografi, kostymer og marionetter for ulike teatre. I 1966 ble det i hans hjemby Tegernsee innviet et Gulbransson-museum. I Norge er Olaf Gulbranssons verker å finne blant annet i Nasjonalgalleriet/Nasjonalmuseet og Oslo Museum.

  • Gulbransson, Dagny Bjørnson. (1969). Olaf Gulbransson : hans liv. Oslo. Fulltekst hos Nasjonalbiblioteket.
  • Gulbransson, Dagny Bjørnson m.fl., red. (1980). Olaf Gulbransson : Werke und Dokumente. München.
  • Roth, Eugen m.fl. (1959). Olaf Gulbransson : Maler und Zeichner. München.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.