Kåre Berven Fjeldsaa. begrenset

Kåre Berven Fjeldsaa var en viktig fornyer for norsk keramikk i etterkrigsårene. Hans arbeider kjennetegnes av god formfornemmelse kombinert med grafisk dekor. Fjeldsaa hadde også en rikelig serviseproduksjon for Stavangerflint

Samtidig som Kåre Berven Fjeldsaa (1918-1991) gikk i lære hos keramiker Jens von der Lippe i perioden 1936-46 studerte han ved Statens håndverks og kunstindustriskoles aftenskole (1937-1942). 1947 etablerte han eget verksted på Blommenholm i Bærum. Der arbeidet han første tiden med å fremstille enklere, tinnglaserte bruksgjenstander og håndmodellerte skulpturer i lavbrent leirgods. Spesielt hans skulpturer som sebraer, elefanter og tigrer vitner om et stort formtalent.

I årene rundt 1950 tilnærmet seg Kåre Berven Fjeldsaa alt mer et abstraktgeometrisk, dekorativt formspråk. Vaser og boller ble dreid eller formet for hånd, og relieffdekoren utført i forskjellig dybde. Den tilsynelatende geometriske dekoren med små forskyvninger resulterte i et visuelt ladet uttrykk. Den samme perioden gikk han fra lavbrent leirgods til høybrent, sintret keramikk. De modellerte vasene fikk samtidig et friere, skulpturalt preg. Fra 1950-tallet deltok Fjeldsaa på flere viktige utstillinger. Først ut var Norway Designs for Living i Chicago (1951) sammen med Oslo Ceramic Workshops. På Triennalen i Milano 1954 fikk han gullmedalje for en krukke i matt, blå glasur. Det ble også gullmedalje for Fjeldsaa på den internasjonale keramikkutstillingen i Cannes 1955. 

1956 fikk Fjeldsaa stipend fra Fondet for Dansk-Norsk Samarbeide til studieopphold ved Den Kongelige Porcelainsfabrik i København. Som læremester i København hadde Fjeldsaa den anerkjente keramikeren Nils Thorsson. Det samme året hadde han separatutstilling på Forum i Oslo. Utstillingen er å regne som et høydepunkt i hans karriere som keramiker, men også retningsgivende for norsk keramikk i 1950-årene. På tross av suksessen med separatutstillingen på Forum ble denne Fjeldsaas siste store keramikkmønstring. Han syntes etter hvert at arbeidet som selvstendig keramiker var krevende og tungt. Spesielt var sidene ved eksperimentene kostbare. I tillegg opplevde han arbeidet som ensidig. 

I perioden fra 1958 til 1968 var Fjeldsaa ansatt som kunstnerisk leder ved Stavangerflint og fortsatte som designssjef ved Figgjo Fajanse - Stavangerflint fra 1973 -1981 etter at de to bedriftene ble slått sammen i 1968. Som kunstnerisk leder og designer ved Stavangerflint arbeidet han både i flintgods, vitroporselen og steingods.

En av Kåre Berven Fjeldsaas mest kjente former er modellen Kongstein som ble produsert i flere varianter med glatt overflate og med overflate i ulike relieffvirkninger. Brunette er et av hans mest kjente serviser fra denne perioden. Det ble levert i flere ensfargede dekorer i utvalg som kunne kombineres, eller med dekorer av andre av bedriftens designere, blant annet ble flere av Inger Waages servisedekorer utført på former designet av Fjeldsaa. På 1960-tallet utviklet Fjeldsaa modeller i steingods, disse hadde en mer rustikk karakter.

I tillegg til formgivning og utarbeidelse av dekorer til et stort antall serviser og pyntegjenstander, lagde Fjeldsaa en serie vaser og dyrefigurer i steingods. Han lagde også keramiske relieffer for utsmykningsformål, som blant annet ble vist på Verdensutstillingen i Hannover i 1969.

Kåre Berven Fjeldsaa er innkjøpt til Kunstindustrimuseet i OsloNordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim, og The Victoria and Albert Museum, London.

  • Clayhills, Harriet. 33 Brukskunstnere. Bonytt. 1959.
  • Olsen, Astrid og Rolf Simeon Andersen. Moderne Antikviteter. Norsk keramikk, signaturer og merker 1900-1960. Lunde. Oslo, 2000.
  • Rosenberg, Ulf-E., mfl. Figgjo: Formet av entusiasme gjennom 60 år. Figgjo AS. 2001.
  • Bjørshol, Arnulf. Norsk keramikk 1945. Bonytt. Oslo, 1945.
  • Jan Gjerde: "Fra Kvaleberg til cyberspace". ISBN 978-82-303-0998-8.
  • Diverse medieomtaler fra1960-tallet.
  • Bjørshol, Arnulf. Norsk keramikk 1945. Bonytt. Oslo, 1945.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.