Faktaboks

Ragnar Grimsrud
Født
12. september 1902, Drammen
Død
11. desember 1988, Sandnes
Virke
Keramiker og designer
Familie

Foreldre: Skipsfører Elias Larsen (1864–1904) og Elise Marie Grimsrud (1868–1959).

Gift 16.5.1932 med dekoratør Elsa Ødvin (19.12.1905–), datter av Torleif Ødvin (1868–1938) og Elise Bergitte Larsen (1874–1962).

Ragnar Grimsrud
Ragnar Grimsrud.
Ragnar Grimsrud
Av .

Ragnar Grimsrud var en norsk keramiker. Som designer for Graveren og Egersund formgav han ting i funksjonalismens stiluttrykk. For Figgjo Fajanse tegnet han flere designklassikere. Best kjent er 3500-serien som er blitt allemannseie.

Keramikk

Grimsrud fikk tidlig oppmerksomhet for arbeidene fra eget verksted ved Minnesund (1925–1928). I 1928 deltok han med egen stand på Landsutstillingen i Bergen. I Svenska Slöjdföreningens Tidskrift ble han omtalt som «den bästa av fajanskonstnärerna».

Graverens Teglverk

Ragnar Grimsrud. Vase. Glasert leirgods og håndmalt dekor. Utført ved Graverens Teglverk. Ca. 1930.
Ragnar Grimsrud. Vase. Glasert leirgods og håndmalt dekor. Utført ved Graverens Teglverk. Ca. 1930.

I 1928 ble Ragnar Grimsruds verksted rammet av brann. Akkurat da var Graverens Teglverk på jakt etter ny kunstnerisk leder. For Grimsrud var det en gyllen mulighet å drive med faget, samtidig som han var sikret en stabil inntekt.

Den første tiden på Graveren gjenopptok Ragnar Grimsrud enkelte modeller som han brukt på det egne verkstedet, deriblant en kanne med kraftig utformet helletut og en rund hank som kontrasterte godt til korpus.

De tidligste arbeidene var i nyklassisistisk stil og referanser til østerrikske Wiener Werkstätte. Snart synes en forenkling i repertoaret. Sylindre, kjegler og kuleformer var typiske for Grimsrud og hans geometriske fascinasjon under funksjonalismen i 1930-årene. Dekoren var derimot mer beslektet med tysk mellomkrigskeramikk.

Egersunds Fayancefabrik

I perioden fra 1933 til 1934 arbeidet både Ragnar Grimsrud og kona Elsa Grimsrud for Egersunds Fayancefabrik. Der møttes han av en mer komplisert bedriftskultur enn på Graveren, da flere personer var involverte beslutningstagere i produksjonsprosessen.

Grimsruds høydepunkt fra Egersund-perioden var kaffe- og testellet i Åsa-serviset. Det følger nærmest et funksjonalistisk program, på lik linje som svenske Wilhelm Kåges Praktika-servise for Gustavsberg. Hankene og helletutene til Åsa var nennsomt modellert og tilpasset praktisk bruk. De store, glatte flatene var godt egnet for dekor. Disse ble i hovedsak tegnet av Anker Olsen.

Graverens Teglverk – den andre perioden

I 1934 vendte Grimsrud og kona tilbake til Graveren. I et intervju i Bonytt uttalte han att det var «mer tilfredsstillende å arbeide med den gode, hjemlige blåleira fremfor steintøyets fremmede, hvite og litt døde masse».

I løpet av en kort periode gikk Grimsrud til stillingen som leder for keramikkavdelingen. Fra det tidspunktet la han særlig vekt på de keramiske virkemidlene og produksjonsprosessen.

Et stort øyeblikk for Ragnar Grimsrud og Graveren var deltakelsen på Verdensutstillingen i Paris i 1937, der han ble innkjøpt av Musée National de Céramique-Sèvres.

Figgjo

I mars 1946 ble Ragnar Grimsrud disponent og daglig leder ved Figgjo Kraftselskap, som var i gang med å etablere produksjon av flintgods. Til å begynne med arbeidet han med å tegne nye fabrikkbygninger, og først i 1947 startet produksjonen. I 1949 byttet bedriften navn til Figgjo Fajanse.

Grete, Sissel og Benta

I løpet av noen år profesjonaliserte Grimsrud bedriften. Han tegnet en rekke serviser som ble populære i det brede lag. I 1951 lanserte Figgjo hans servise Grete. Det ble først lansert som frokostservise. Den eneste dekoren var et svakt relieff langs kantene. Tre år senere ble serviset Sissel lansert, oppkalt etter Grimsruds eldste datter. Serviset var for øvrig en videreutvikling av Grete. Frokost- og middagsserviset Benta som kom på markedet i 1958, er oppkalt etter hans yngste datter. Det kom i fargene blått, grått og grågrønt.

3500-serien

Figgjo 35
Kaffekopp og -skål i 35-serien (1961).
Av /Nasjonalmuseet.
Lisens: CC BY 2.0

Av stor betydning var Ragnar Grimsruds storhusholdningsservise 3500 fra 1962. Serviset var brukervennlig og lett å stable. På kort tid ble 3500-serien en salgssuksess, og enkelte av servisedelene produseres fortsatt av Figgjo, men nå som den modifiserte 35-serien.

Senere år

Serviset Færder er et annet av Grimsruds velkjente serviser. Det er utført i et kraftig gods, og har en mer uformell karakter. Det ble i stor grad produsert med Turi Gramstad Olivers velkjente fiskedekor Clupea. Ragnar Grimsruds siste servise før han gikk av med pensjon i desember 1972 var Pompeii, som ble produsert i det ildfaste godset Cordieritt.

Utmerkelser

Grimsrud er representert i Nasjonalmuseet, Permanenten og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, samt i Sèvres-museet i Paris, Frankrike.

Utstillinger

  • Triennalen i Milano, Milano, Italia, 1960
  • «Design in Scandinavia», USA og Canada, 1954–1957
  • Verdensutstillingen i Paris, Frankrike, 1937
  • Landsutstillingen, Bergen, 1928

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Stranger, Ivar (1991). Keramikeren Ragnar Grimsrud, Rogaland Kunstnersenter
  • Smedvig, Hjørdis (1991). Alltid Sissel til frokost: Formgiveren Ragnar Grimsrud minnes i Rogaland Kunstnersenter, Stavanger Aftenblad, 23/10-1991
  • Molaug, Ingvar (1972). Ragnar Grimsrud har tatt avskjed, Stavanger Aftenblad, 30/12-1972
  • Linder, Mats (2017). Ragnar Grimsrud – i takt med samtiden, Samler & Antikkbørsen
  • Linder, Mats (2015). 3500-serien – Norske Designklassikere, Samler & Antikkbørsen

Faktaboks

Ragnar Grimsrud
Historisk befolkningsregister-ID
pc00000003569301

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg