Stabbursdalen nasjonalpark

Nasjonalparken ble opprettet for å verne verdens nordligste furuskog, på 70° 10ʹ nordlig bredde, med opptil 500 år gamle trær, i tillegg til dyre- og plantelivet i den nedre delen av dalen.

Nederst i den dalen som har gitt nasjonalparken navn, ligger det en enorm grus- og sandterrasse. Den ble dannet for omkring 8000 år siden som et elvedelta foran en stor bretunge, der store vannmasser flommet ut i Porsangerfjorden. Etter hvert som breene forsvant, hevet landet seg, og den store terrassen som dermed ble en demning for et lite vannsystem innenfor. Det er vest for dette opp mot fjellet Haldi, vi finner furuskogen. Et par kilometer ovenfor vannene snevrer dalen seg sammen til et mektig gjel, eller en canyon, med stupbratte bergvegger og store rasmarker med grov stein. I bunnen er det nesten bare plass til elva, som veksler mellom stryk, mindre fossefall og enkelte loner. Ovenfor kløfta vider landet seg ut og stiger svakt innover flate områder med store myrdrag, mange vann og glisne bjørkeskoger. I sørøst mot Porsangerdalen ligger det noen store fjellpartier uten vegetasjon og dominert av ensformige blokkmarker.

Stabbursdalen har en forbausende rik flora, noe som skyldes det skarpe relieffet med mange livsnisjer. I vannene nederst i dalen er det rik vannvegetasjon som danner livsgrunnlag for tallrike fugler. En klimatisk oase som Stabbursdalen har ikke bare gitt ly til verdens nordligste furuskog, også andre planter har sine nordligste utbredelsesgrenser her. Eksempler er bergfrue (østligste og nordligste utpost i Europa), olavsstake og fjellsolblom (nordgrenser) og lappflokk (nord- og vestgrense).

Verdens nordligste furuskog er selvsagt utpost for en rekke fugler knyttet til denne typen vegetasjon. Blant arter som har sin nordgrense i verden her i Stabbursdalen, kan nevnes sidensvans, varsler, konglebit, tretåspett, dvergspett og lavskrike.

Stabbursdalen har i generasjoner vært en del av et samisk bruks- og bosettingsområde, og vernet er utformet slik at lokalsamfunnets tradisjonelle bruk skal kunne fortsette. Området skal derfor fortsatt kunne nyttes til reindrift, og vernebestemmelsene legger heller ikke spesielle restriksjoner på jakt, fiske eller bærplukking.

Den letteste atkomsten er fra Stabbursnes ved E 6 og på grusvei inn til parkeringsplass like utenfor nasjonalparkgrensen. Herfra er det en god sti med bro over Dilljohka, og så inn i parken på sørsiden av dalen. Det er ingen merkete stier i parken og ingen overnattingsmuligheter.

• nasjonalparker i Norge

• Miljødirektoratet: Stabbursdalen nasjonalpark
• Norges nasjonalparker: Stabbursdalen nasjonalpark
• Stabbursdalen nasjonalparkstyre
• Stabbursnes naturhus og museum

• Ryvarden, L. (2007). Norges nasjonalparker, Stabbursdalen, Øvre Pasvik og Øvre Anarjohka, Gyldendal forlag, 120 s.
• Ryvarden, Leif m.fl. (1972). Øvre Pasvik ; Stabbursdalen