Faktaboks

Gershom Scholem
Født
5. desember 1897, Berlin
Død
21. februar 1982, Jerusalem
Gershom Scholem sitter i en sukka og studerer Zohar (1923)
Den unge Gershom
Gershom Scholem sitter i en sukka og studerer Zohar (1923)
Av /National Library og Israel ID 003800553.
Lisens: CC BY 2.0

Gershom Scholem var en israelsk historiker og religionsforsker som regnes som grunnleggeren av det vitenskapelige studiet av jødisk kabbala og er kjent for sine historiske og filologiske analyser av både kabbala, det jødiske folkets historie, kultur og religion.

Biografi

Gershom Scholem ble født inn i en assimilert og sekulær jødisk familie i Berlin i 1897 og fikk opprinnelig navnet Gerhard. Han ble tidlig en ivrig tilhenger av den sionistiske bevegelsen. Allerede som ung leste han både de tyske romantikerne, filosofi (Immanuel Kant, Edmund Husserl), sionistiske tekster av Herzl og Buber og studerte i tillegg hebraisk og Talmud.

Fra 1915 studerte han matematikk, filosofi og fysikk ved universitetet i Berlin. Årene 1918–1919 tilbrakte han i Bern, for så å avslutte sine studier i München. München hadde på den tiden den største samlingen kabbalistiske håndskrifter og her begynte hans livslange interesse for det akademiske studiet av kabbala. I 1922 avsluttet han sine studier med en doktorgrad på den første bevarte kabbalistiske boken, Sefer ha-Bahir (1200-tallet).

I 1923 emigrerte han til det daværende britiske mandatområdet Palestina, og endret sitt fornavn til det hebraiske Gershom. Allerede året etter ble han ansatt som leder av hebraiskavdelingen ved det jødiske nasjonalbiblioteket, som i 1925 ble en del av det nyopprettete Hebraiske universitet i Jerusalem (Hebrew University). Han fikk først stilling som dosent, men ble utnevnt til professor i jødisk mystikk og kabbala i 1933. Denne stillingen beholdt han i mer enn tretti år og utdannet flere generasjoner av unge forskere.

I 1938 var han gjesteprofessor ved Jewish Institute of Religion i New York. I 1946 reiste han på vegne av Det hebraiske universitet til flere europeiske land for å lete etter jødiske boksamlinger som var blitt ødelagt, beslaglagt eller gjemt under nazistene. Etter at han ble pensjonert i 1965, beholdt han sin tilknytning til universitetet som professor emeritus, helt frem til sin død. Han var også president for Det israelske vitenskapsakademiet (Israel Academy of Sciences) fra 1968 til 1974.

Gjennom hele sitt voksne liv hadde Gershom Scholem både personlig og yrkesmessig kontakt med ledende intellektuelle i mange deler av verden. Hans bekjentskaper spente fra filosofer som Martin Buber og Hannah Arendt, jødiske forfattere som Haim Nakhman Bialik og Ahad Ha-Am til religionsforskere som Mircea Eliade, Carl Gustav Jung og Paul Tillich.

Gershom Scholem døde i Jerusalem i 1982.

Forskning

Gershom Scholem så på kabbala som en viktig del av den jødiske arven, og mente at kunnskap om denne burde inngå i det jødiske folkets identitet og nasjonalfølelse. Han ville ikke trekke et skarpt skille mellom det rasjonelle og det ikke-rasjonelle (mystiske) aspektet ved jødedommen, og mente at kabbala måtte studeres på like linje med Talmud og de andre rabbinske tekstene. Dette hadde ikke vært vanlig i jødiske akademiske forskningsmiljøer.

Gershom Scholem samlet og analysere kabbalistiske tekster og manuskripter gjennom hele livet. Et av hans viktigste forskningsbidrag var hans konklusjon at kabbalas mest kjente tekst, Zohar, ikke var skrevet på 200-tallet evt. i Galilea som det var vanlig å tro, men at i alle fall mesteparten ble skrevet av Moses de Leon (cirka 1240–1305) i Spania på 1200-tallet.

Han trakk et skille mellom jødisk mystikk generelt, som har røtter helt tilbake til bibelsk tid, og kabbala, som han mente begynte med Sefer ha-Bahir, men var påvirket av jødisk gnostisisme. Ifølge Scholem oppsto kabbala som en reaksjon på de jødiske middelalderfilosofenes (som Maimonides) rasjonelle gudsoppfatning. Noen hundre år senere skal historiske traumer, som jødenes fordrivelse fra Spania i 1492, ha hatt innflytelse på den formen for kabbala som ble utviklet i Galilea på 1500-tallet, under Isaak Luria. Denne ga jødene et fremtidshåp og en mulighet til å «reparere» den verden de opplevde som ødelagt. Scholem mente også at den messianske bevegelsen som ble startet av Sabbatai Zewi (1626–1676) dannet et viktig skille mellom middelalderens og senere tids jødedom.

I løpet av sin akademiske karriere publiserte Gershom Scholem rundt førti bøker og monografier og nesten 700 vitenskapelige artikler om sionisme, jødisk messianisme generelt, om Shabbatai Zewis messianske bevegelse (sabbatisme), om hasidisme og ikke minst om kabbala.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Biale, David: Gershom Scholem. Master of the Kabbalah. Yale University Press. Conn. 2018.
  • Scholem, Gershom: On the Kabbalah and its Symbolism. Schocken Books, New York, 1969.
  • Scholem, Gershom: On the Mystical Shape of the Godhead. Basic Concepts of the Kabbalah. (Oversatt fra tysk av Joachim Neugroschel.) Schocken Books, New York 1991.
  • Scholem, Gershom: The Messianic Idea in Judaism and Other Essays on Jewish Spirituality. Schocken Books, New York 1971.
  • Scholem, Gershom: From Berlin to Jerusalem. Schocken Books, New York 1980.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg