Søren Kierkegaard. Tegning av N. C. Kierkegaard.

. fri

Søren Aabye Kierkegaard var en dansk filosof og forfatter. Han arbeidet ikke som fagfilosof, men har likevel endt opp som Nordens fremste bidrag til vestlig tenkning. Hans filosofi omhandler først og fremst subjektets vilkår. Kierkegaard banet vei for eksistensialismen. Innflytelsen på eksistensialistiske tenkere som Heidegger, Jaspers og Sartre har vært betydelig. Kierkegaard tok også et oppgjør med dominerende strømninger i den tyske idealismen. Spesielt gikk det ut over Hegels system. Han kritiserte også kristendommens institusjonalisering i form av statskirke og teologi.

Kierkegaard ble født, vokste opp og levde mesteparten av sitt liv i København. Faren var velhavende ullhandler med både filosofiske interesser og melankolsk tungsinn, noe som satte sitt preg på sønnen. Arven fra faren gjorde det mulig for Kierkegaard å leve som fri skribent. Han fullførte teologisk embetseksamen i 1840, etterfulgt av en filosofisk magistergrad på en avhandling om ironi i 1841. Kierkegaard oppholdt seg deretter ett år i Berlin der han blant annet fulgte Schellings forelesninger. Fra 1843 frem til sin død i 1855 utga han en tett rekke bøker, de fleste under pseudonymer.

Kierkegaard legger større vekt på subjektiv erfaring enn på sosiale eller historiske betingelser for subjektivitet. Derfor betegnes hans filosofi gjerne som eksistensialistisk. Han tar på mange måter et oppgjør med Hegels holistiske system som dialektisk forsøker å forene subjekt og objekt. Kierkegaard avviser at en slik forsoning er mulig. Han betoner diskontinuitet fremfor helhet. Også hans bruk av aforismer, ironi, spott og ulike pseudonymer utfordrer hegelianismens vitenskapelige pretensjoner. Filosofien kan ikke begripe verden eller bringe alt under begreper. Subjektiviteten er altfor gjenstridig og ethvert individuelt liv altfor unikt. Eksistens er noe som kun kan forstås subjektivt innenfor det levde livet, og ikke tilnærmes objektivt utenfra.

I Enten-Eller (1843), og senere også i Afsluttende, uvidenskabelig Efterskrift (1846), beretter Kierkegaard om tre stadier som representerer mulige levemåter for subjektet: Det estetiske, det etiske og det religiøse stadiet. Det estetiske stadiet betegnes av en passivt nytende holdning overfor tilværelsen. Subjektet søker skjønnhet eller sanselighet uten forpliktelser eller ansvar. Her er det ingen holdepunkter i livet utover nytelse. Men dette er egentlig en tilværelse levd i fortvilelse. Det etiske stadiet karakteriseres derimot av at individet velger å engasjere seg i livet og å ta ansvar for det. Subjektet identifiserer seg med eget liv, ”inderliggjør” det som individuelt prosjekt. Det religiøse stadiet innebærer at engasjementet på det etiske stadiet utvides til å involvere gudstro. I sitt liv forholder subjektet seg til en historisk og levende Gud. Her oppnår man tilhørighet til det allmenne og evige. Overgangen mellom de ulike stadiene skjer ved et eksistensielt sprang. Subjektet kan verken overbevises eller tvinges, men må selv velge å ta dette spranget.

Kierkegaard utvikler et innflytelsesrikt begrep om angst i Frygt og bæven (1843). Angst er en form for ubestemt frykt, det vil si en frykt som mangler objekt. Subjektet er ikke redd for noe bestemt, men fylles av en allmenn engstelse. Som eksempel nevner Kierkegaard det å stå ved kanten av et stup. Individet føler frykt for å falle, men føler samtidig også en fristelse til å hoppe. Sistnevnte følelse av frihet er en erfaring av angst. Menneskets radikale frihet er kilden til dets angst. Kierkegaard knytter også angstbegrepet til den bibelske fortellingen om arvesynden. Adam og Eva valgte fritt å forsyne seg av kunnskapens tre til tross for Guds påbud om det motsatte. De valgte å kaste seg ut i synd. Angsten ligger slik forut for synd; den angsten som følger av å se frihetens muligheter gjør fallet mulig. Det samme gjentas også hos det enkelte menneske etter det opprinnelige syndefallet. Men i en mer positiv forstand gjør angsten oss også oppmerksom på vår egen frihet. Et liknende problemfelt berøres i Sygdommen til døden (1849) der Kierkegaard diskuterer fortvilelse. Mennesket er fortvilt, og mangler et selv, om det ikke er forent med det uendelige – Gud. Fortvilelse gjør synden til en åndelig sykdom.

Kierkegaards tenkning er utpreget kristen, men er også en kritikk av kristendommens praksis. Særlig sikter kritikken seg inn mot statskirken og det Kierkegaard anser som stivsinnet teologi. Biskopene Martensen og Myster, samt teologen og predikanten Grundtvig, angripes i kampskriftet Øieblikket (1854-55) for å svikte kristendommen. Bibelens lære er erstattet av kirkelig autoritet. Ifølge Kierkegaard kan bare de kalle seg kristne som lider slik Jesus gjorde på korset. Martyrdom blir dermed et viktig motiv på slutten av Kierkegaards liv.

  • Søren Kierkegaards skrifter – Bind 1-28 og K1-28. København 1997-2013.
  • Avsluttende, uvitenskapelig etterskrift til ”De filosofiske smuler”. Oslo 1994.
  • Begrepet angst. Oslo 2001.
  • Enten-Eller I-II. Oslo 2013.
  • Forførerens dagbok. Oslo 2014.
  • Frykt og beven. Dialektisk lyrikk. Oslo 2011.
  • Gjentagelsen. Et forsøk i den eksperimenterende psykologi. Oslo 2009.
  • Liljen på marken og fuglen under himmelen. Tre gudelige taler. Oslo 2015.
  • Stadier på livets vei. Oslo 2012.
  • Sykdommen til døden. Oslo 2016.
  • Øieblikket 1-10. Oslo 2014.
  • Dyrerud, Thor Arvid og Mjaaland, Marius Timmann, red. Forfatterne møter Kierkegaard. Oslo 2013.
  • Dyrerud, Thor Arvid og Mjaaland, Marius Timmann, red. Kierkegaard og Norge. Oslo 2013.
  • Eriksen, Trond Berg. Søren Kierkegaard. Den fromme spotteren. Oslo 2013.
  • Garff, Joakim. SAK. Søren Aabye Kierkegaard. København 2001.
  • Garff, Joakim et al. Innøvelse i Kierkegaard. Fire essays. Oslo 1996.
  • Grøn, Arne. Begrebet angest hos Søren Kierkegaard. København 1994.
  • Nordentoft, Kresten. Kierkegaards psykologi. 2. utg. København 2013.
  • Thielst, Peter. Kierkegaards filosofi – en indføring. 3. utg. Helsingør 2007.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

6. mai 2012 skrev Svend Haugen

En liten sak, men det mangler dato for fødsel og død.

Født: 5. mai 1813

Død: 11. november 1855

Det er med andre ord snart 200 år siden hans fødsel. Kanskje en ide å utvide artikkelen til jubileet. Link til SKS dk er et forslag.



http://sks.dk/forside/skr.asp

11. mai 2014 skrev Sigurd Nordby

Artikkelen kunne trengt et forenklet språk og en tydeligere presentasjon av hva som faktisk var hans filosofiske syn - presentert mer systematisk.

21. mai 2014 svarte Georg Kjøll

Hei Sigurd. Jeg er enig med din vurdering av artikkelen, og jeg håper å få på plass en ny fagansvarlig for dette emnet snarlig, som kan ta på seg å gjøre en revisjon.



Alt godt fra Georg

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.