Søren Kierkegaard

Faktaboks

Søren Kierkegaard

Søren Aabye Kierkegaard

Født
5. mai 1813
Død
11. november 1855
Fødested
København, Danmark
Dødssted
København, Danmark

Søren Kierkegaard. Tegning av Niels Christian Kierkegaard.

Søren Kierkegaard av . fri

Søren Aabye Kierkegaard var en dansk filosof og forfatter. Han arbeidet ikke som fagfilosof, men har likevel endt opp som Nordens fremste bidrag til vestlig tenkning. Hans filosofi omhandler først og fremst subjektets vilkår.

Kierkegaard banet vei for eksistensialismen. Innflytelsen på eksistensialistiske tenkere som Martin Heidegger, Karl Jaspers og Jean-Paul Sartre har vært betydelig. Kierkegaard tok også et oppgjør med dominerende strømninger i den tyske idealismen. Spesielt gikk det ut over Georg Wilhelm Friedrich Hegels system. Han kritiserte også kristendommens institusjonalisering i form av statskirke og teologi.

Kierkegaard ble født, vokste opp og levde mesteparten av sitt liv i København. Faren var velhavende ullhandler med både filosofiske interesser og melankolsk tungsinn, noe som satte sitt preg på sønnen. Arven fra faren gjorde det mulig for Kierkegaard å leve som fri skribent. Han fullførte teologisk embetseksamen i 1840 etterfulgt av en filosofisk magistergrad på en avhandling om ironi i 1841. Kierkegaard oppholdt seg deretter ett år i Berlin der han blant annet fulgte Friedrich von Schellings forelesninger. Fra 1843 frem til sin død i 1855 utga han en tett rekke bøker, de fleste under pseudonymer.

Eksistens

Kierkegaard legger større vekt på subjektiv erfaring enn på sosiale eller historiske betingelser for subjektivitet. Derfor betegnes hans filosofi gjerne som eksistensialistisk. Han tar på mange måter et oppgjør med Hegels holistiske system som dialektisk forsøker å forene subjekt og objekt. Kierkegaard avviser at en slik forsoning er mulig og betoner diskontinuitet fremfor helhet. Også hans bruk av aforismer, ironi, spott og ulike pseudonymer utfordrer hegelianismens vitenskapelige pretensjoner. Filosofien kan ikke begripe verden eller bringe alt under begreper. Subjektiviteten er altfor gjenstridig og ethvert individuelt liv altfor unikt. Eksistens er noe som kun kan forstås subjektivt innenfor det levde livet og ikke tilnærmes objektivt utenfra.

Valg

I Enten-Eller fra 1843 og senere også i Afsluttende, uvidenskabelig Efterskrift fra 1846, beretter Kierkegaard om tre stadier som representerer mulige levemåter for subjektet, nemlig det estetiske, det etiske og det religiøse. Det estetiske stadiet betegnes av en passivt nytende holdning overfor tilværelsen. Subjektet søker skjønnhet eller sanselighet uten forpliktelser eller ansvar. Her er det ingen holdepunkter i livet utover nytelse, men dette er egentlig en tilværelse levd i fortvilelse. Det etiske stadiet karakteriseres derimot av at individet velger å engasjere seg i livet og å ta ansvar for det. Subjektet identifiserer seg med eget liv og «inderliggjør» det som individuelt prosjekt. Det religiøse stadiet innebærer at engasjementet på det etiske stadiet utvides til å involvere gudstro. I sitt liv forholder subjektet seg til en historisk og levende Gud. Her oppnår man tilhørighet til det allmenne og evige. Overgangen mellom de ulike stadiene skjer ved et eksistensielt sprang. Subjektet kan verken overbevises eller tvinges, men må selv velge å ta dette spranget.

Angst

Kierkegaard utvikler et innflytelsesrikt begrep om angst i Frygt og bæven fra 1843. Angst er en form for ubestemt frykt – det vil si en frykt som mangler objekt. Subjektet er ikke redd for noe bestemt, men fylles av en allmenn engstelse. Som eksempel nevner Kierkegaard det å stå ved kanten av et stup. Individet føler frykt for å falle, men føler samtidig også en fristelse til å hoppe. Sistnevnte følelse av frihet er en erfaring av angst, og menneskets radikale frihet er kilden til dets angst. Kierkegaard knytter også angstbegrepet til den bibelske fortellingen om arvesynden. Adam og Eva valgte fritt å forsyne seg av kunnskapens tre til tross for Guds påbud om det motsatte. De valgte å kaste seg ut i synd. Angsten ligger slik forut for synd; den angsten som følger av å se frihetens muligheter gjør fallet mulig. Det samme gjentas også hos det enkelte mennesket etter det opprinnelige syndefallet. I en mer positiv forstand gjør angsten oss derimot også oppmerksom på vår egen frihet. Et liknende problemfelt berøres i Sygdommen til døden fra 1849 der Kierkegaard diskuterer fortvilelse. Mennesket er fortvilt og mangler et selv, om det ikke er forent med det uendelige – Gud. Fortvilelse gjør synden til en åndelig sykdom.

Kirkestrid

Kierkegaards tenkning er utpreget kristen, men er også en kritikk av kristendommens praksis. Særlig sikter kritikken seg inn mot statskirken og det Kierkegaard anser som stivsinnet teologi. Biskopene Hans Lassen Martensen og Jacob Peter Myster samt teologen og predikanten Nikolai Frederik Severin Grundtvig angripes i kampskriftet Øieblikket fra 1854–1855 for å svikte kristendommen. Bibelens lære er erstattet av kirkelig autoritet. Ifølge Kierkegaard kan bare de som lider slik Jesus gjorde på korset, kalle seg kristne. Martyrdom blir dermed et viktig motiv på slutten av Kierkegaards liv.

Litteratur

Verkutgaver

  • Søren Kierkegaards skrifter – Bind 1–28 og K1–28, København, 1997–2013

Oversettelser til norsk

  • Avsluttende, uvitenskapelig etterskrift til ”De filosofiske smuler”, Oslo, 1994
  • Begrepet angst, Oslo, 2001
  • Enten-Eller I–II, Oslo, 2013
  • Forførerens dagbok, Oslo, 2014
  • Frykt og beven. Dialektisk lyrikk, Oslo, 2011
  • Gjentagelsen. Et forsøk i den eksperimenterende psykologi, Oslo, 2009
  • Liljen på marken og fuglen under himmelen. Tre gudelige taler, Oslo, 2015
  • Stadier på livets vei, Oslo, 2012
  • Sykdommen til døden, Oslo, 2016
  • Øieblikket 1–10, Oslo, 2014

Utvalgt sekundærlitteratur

  • Dyrerud, Thor Arvid og Mjaaland, Marius Timmann, red. Forfatterne møter Kierkegaard, Oslo, 2013
  • Dyrerud, Thor Arvid og Mjaaland, Marius Timmann, red. Kierkegaard og Norge, Oslo, 2013
  • Eriksen, Trond Berg. Søren Kierkegaard. Den fromme spotteren, Oslo, 2013
  • Garff, Joakim. SAK. Søren Aabye Kierkegaard, København, 2001
  • Garff, Joakim et al. Innøvelse i Kierkegaard. Fire essays, Oslo, 1996
  • Grøn, Arne. Begrebet angest hos Søren Kierkegaard, København, 1994
  • Nordentoft, Kresten. Kierkegaards psykologi, 2. utgave, København, 2013
  • Thielst, Peter. Kierkegaards filosofi – en indføring, 3. utgave, Helsingør, 2007

Eksterne lenker

Kommentarer (3)

skrev Svend Haugen

En liten sak, men det mangler dato for fødsel og død. Født: 5. mai 1813Død: 11. november 1855Det er med andre ord snart 200 år siden hans fødsel. Kanskje en ide å utvide artikkelen til jubileet. Link til SKS dk er et forslag. http://sks.dk/forside/skr.asp

skrev Sigurd Nordby

Artikkelen kunne trengt et forenklet språk og en tydeligere presentasjon av hva som faktisk var hans filosofiske syn - presentert mer systematisk.

svarte Georg Kjøll

Hei Sigurd. Jeg er enig med din vurdering av artikkelen, og jeg håper å få på plass en ny fagansvarlig for dette emnet snarlig, som kan ta på seg å gjøre en revisjon. Alt godt fra Georg

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg