Hans Lassen Martensen, dansk teolog, dr. theol. 1837, fra 1840 professor ved Københavns universitet. Fra 1845 virket han som hoffpredikant, og 1854 ble han utnevnt til biskop for Sjælland. Martensens to teologiske hovedverker er Den christelige Dogmatik (1849) og Den christelige Ethik (3 bd., 1871–78). I dogmatikken er innflytelsen fra Hegel tydelig, men også bestrebelsene på en bibelsk forankring av dogmatikken. Etikken er i sitt grunnsyn konservativ, men utmerker seg samtidig ved å være åpen for nye spørsmål. Således markerer Martensen seg her positivt i forhold til sosialismen (noe han ble adskillig kritisert for) og fremhever betydningen av det såkalte sosiale spørsmål. Som biskop med stor sans for bispeembetets betydning for kirken, kom Martensen på kant med grundtvigianerne i spørsmålet om kirkelig organisering (valgmenigheter). Hans minnetale over biskop Mynster 1845 utløste den såkalte «øieblikstrid». Kierkegaard gikk i tidsskriftet Øieblikket kraftig ut mot Martensen og hans hegelianske og geistlige måte å tale om kristendommen på, og Martensen svarte like skarpt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.