Holisme, helhetstenkning; innen psykologi, biologi, sosiologi og antropologi den metode som anvender helheten som forklaringsprinsipp, i opposisjon til studiet av isolerte trekk. Jf. gestaltpsykologi. I motsetning til vårt fragmenterte virkelighetsbilde, er det vanlig å si at verdensbildet i middelalderen var holistisk; alt hang sammen, alle ting pekte tilbake på noe annet, til syvende og sist på Gud.

I nyere tid har holisme fått en betydelig plass innen epistemologi og språkfilosofi (epistemisk holisme, meningsholisme). Sentrale navn er Otto Neurath og Willard Quine.

Se også holisme i Store medisinske leksikon

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.