Holisme, helhetstenkning; innen psykologi, biologi, sosiologi og antropologi den metode som anvender helheten som forklaringsprinsipp, i opposisjon til studiet av isolerte trekk. Jf. gestaltpsykologi. I motsetning til vårt fragmenterte virkelighetsbilde, er det vanlig å si at verdensbildet i middelalderen var holistisk; alt hang sammen, alle ting pekte tilbake på noe annet, til syvende og sist på Gud.
I nyere tid har holisme fått en betydelig plass innen epistemologi og språkfilosofi (epistemisk holisme, meningsholisme). Sentrale navn er Otto Neurath og Willard Quine.
Kommentarer
Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.
Du må være logget inn for å kommentere.