Holisme, helhetstenkning; innen psykologi, biologi, sosiologi og antropologi den metode som anvender helheten som forklaringsprinsipp, i opposisjon til studiet av isolerte trekk. Jf. gestaltpsykologi. I motsetning til vårt fragmenterte virkelighetsbilde, er det vanlig å si at verdensbildet i middelalderen var holistisk; alt hang sammen, alle ting pekte tilbake på noe annet, til syvende og sist på Gud.

I nyere tid har holisme fått en betydelig plass innen epistemologi og språkfilosofi (epistemisk holisme, meningsholisme). Sentrale navn er Otto Neurath og Willard Quine.

Se også holisme i Store medisinske leksikon

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.