Zink, rett eller svakt bøyd blåseinstrument med konisk boring, sju fingerhull og kjeleformet munnstykke, anblåses som trompet. Laget av tre overtrukket med skinn eller av elfenben. Tilsvarende bassinstrument var serpent. Vanlig toneomfang er to oktaver. Kom fra Øst-Europa i middelalderen og fikk stor utbredelse som trompeterstatning. Ifølge de strenge laugs- og stadsmusikantforordninger hadde bare visse personer anledning til å spille trompet. Da disse privilegiene falt bort i begynnelsen av 1800-tallet, ble zinken erstattet av trompet, som hadde en langt lettere blåseteknikk.