zink

En utøver fra gruppen Li sacri cornetti som spiller på en zink
Av .

Artikkelstart

Zink er et rett eller svakt bøyd blåseinstrument med konisk boring, sju fingerhull og kjeleformet munnstykke. Zink anblåses som en trompet. Instrumentet er laget av tre overtrukket med skinn eller av elfenben. Det tilsvarende bassinstrumentet var serpent. Vanlig toneomfang er to oktaver. Instrumentet kom fra Øst-Europa i middelalderen og fikk stor utbredelse som trompeterstatning. Ifølge de strenge laugs- og stadsmusikantforordningene hadde bare visse personer anledning til å spille trompet. Da disse privilegiene falt bort i begynnelsen av 1800-tallet, ble zinken erstattet av trompet, som hadde en langt lettere blåseteknikk.

Faktaboks

Etymologi
av tysk
Også kjent som
sinke

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg