Den offisielle rettskrivingspolitikken gjennom det meste av 1900-talet hadde som mål å stimulere til ei tilnærming i ordbruk og formbruk mellom bokmål og nynorsk med tanke på ei (fjern) framtidig samansmelting av målformene i eit fellesnorsk eller samnorsk skriftspråk.
Denne politikken vart fremja gjennom ein serie av rettskrivingsreformer i begge målformene der fellesformer i skrivemåten av enkeltord og bøyingsmønster, særleg med grunnlag i folkeleg talemål på Austlandet, gradvis vart innført i dei offisielle rettskrivingsnormalane, mens tradisjonelle former delvis vart tatt ut av rettskrivingane, og delvis fekk ein redusert status i eit system med omfattande valfridom. Desse formene hadde innanfor bokmålet ein høgare prestisje enn folkemålsformene, sidan dei var knytte til eit urbant borgarskap og også vart nytta av større grupper av språkbrukarar som normerte talemålet sitt opp imot ein standard som låg nær det tradisjonelle bokmålet. Det skapte derfor sterke reaksjonar då staten nedgraderte statusen til desse formene til fordel for meir folkelege former som vart sette på av mange som kvardagslege og uformelle.
Tilnærmingspolitikken nådde høgdepunktet sitt med rettskrivingsreforma av 1938. Den påfølgjande tyske okkupasjonen skuva språkstriden til side nokre år, men få år etter frigjeringa utvikla det seg ei sterk og omfattande motstandsrørsle mot 1938-rettskrivinga, særleg frå bokmålshald. Den sentrale drivkrafta i denne motstandskampen var Riksmålsforbundet, som organiserte store nasjonale aksjonar mot den offisielle språkpolitikken, og sette opp ein eigen språknormal som vart kalla riksmål og som inneheldt tradisjonelle former som var tatt ut eller hadde fått redusert status i den offisielle bokmålsnormalen.
Arbeidarpartiet hadde regjeringsmakta i 1950-åra og frametter til 1965, og språkpolitikken hadde basis i dette partiet og dei borgarlege sentrumspartia, mens Høgre var sentrum i motstanden reint partipolitisk. Riksmålsaksjonane mobiliserte likevel langt vidare enn berre blant høgrefolk, og regjeringa tok etter kvart steg i retning av å dempe språkstriden ved å gi konsesjonar til riksmålsrørsla. Det nye normeringsorganet Norsk språknemnd la etter oppdrag frå regjeringa fram ei revidert rettskriving som skulle innebere ei viss modifisering av tilnærminga frå bokmålssida; den vart vedtatt og gjort gjeldande i 1959. Motstanden heldt likevel fram, og regjeringa tok eit steg vidare i 1964 ved å nemne opp ein komité (Vogt-komiteen) som skulle gjennomgå heile språkpolitikken og foreslå endringar som kunne verke meir samlande på alle dei ulike fløyene i striden. Komiteen la fram innstillinga si i 1966. Han rådde til å skifte ut Norsk språknemnd med eit «språkvernråd» som ikkje skulle ha tilnærming som mål, og vurdere om igjen politikken med å ta ut frå rettskrivinga former som var svært vanlege i det normerte talespråket og skriftspråket bokmål/riksmål.
Det var ikkje semje om desse tilrådingane i ordskiftet etter Vogt-innstillinga, men hovudpunkta i tilrådingane frå komiteen fekk etter kvart overtaket i dei vedtaka som følgde i kjølvatnet av innstillinga. I 1970 vart det gjort prinsippvedtak i Stortinget om å erstatte Norsk språknemnd med eit nytt organ, kalla Norsk språkråd. Dette organet skulle liksom Språknemnda vere delt i to seksjonar, éin for kvar av dei to målformene. Det skulle ikkje lenger ha som oppgåve å fremje tilnærminga mellom målformene aktivt, men det vart likevel gjort til ein del av vedtektene at rådet skulle støtte opp om spontane tilnærmingstendensar mellom målformene som viste seg i språkbruken ute i samfunnet.
Norsk språkråd starta verksemda si i 1972, og same året fekk bokmålsseksjonen i rådet i oppdrag å starte gjennomgangen av den offisielle bokmålsrettskrivinga med tanke på ei liberalisering av reglane samanlikna med dei tradisjonelle formene som hadde sin sterkaste posisjon i den uoffisielle riksmålsnormalen.
Kommentarar
Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logga inn for å kommentere.