sideform

Sideform eller klammeform var i norsk rettskriving skriveformer eller bøyingsformer som var oppført i ordlistene, men som ikke kunne brukes i godkjente lærebøker. Her måtte man bruke hovedformer. Sideformer ble oppført i ordlistene i skarpe klammer [ ], derfor ble de også kalt klammeformer.

Skillet mellom sideformer og hovedformer oppstod med rettskrivningsreforma i 1938. Ordninga med sideformer ble opphevet i bokmål i 2005 og nynorsk i 2012.

Ei sideform hadde en annen status enn ei hovedform og jamstilte hovedformer. Tanken med å innføre sideformer/klammeformer var at de enten skulle representere ei mulig framtidig fellesform for bokmål og nynorsk, eller de tillot fortsatt bruk av former som språkplanleggerne antok ville bli borte i seinere språkreformer. Sideformene inneholdt ofte også flere dialektvarianter.