rettskrivingsreform

Artikkelstart

Rettskrivingsreform er ei omfattande rettskrivingsendring i eit skriftspråk, ofte gjennomført av eit offentleg organ eller eit anna organ som har ansvar for å normere eit skriftspråk.

Rettskrivingsreformar er relativt vanlege i dei fleste språk.

Rettskrivingsreformer i norsk

Større rettskrivingsreformer i norsk:

1862: Norvagisering av ein del danske ord.
Rettskrivingsreforma av 1901: Den fyrste offisielle nynorskrettskrivinga (landsmål).
Rettskrivingsreforma av 1907: Den fyrste offisielle bokmålsrettskrivinga (riksmål).
Rettskrivingsreforma av 1917: Den fyrste reforma der bokmål (riksmål) og nynorsk (landsmål) vart reformert samtidig og med like prinsipp.
Rettskrivingsreforma av 1938: Reform av nynorsk og bokmål, ofte kalt samnorskreforma. Det vart innført skilje mellom hovudformer og sideformer.
Rettskrivingsreforma av 1941: Reform av nynorsk og bokmål, vedteken av Quisling-regjeringa. Reforma vart oppheva i 1945.
Rettskrivingsreforma av 1959: Reform av nynorsk og bokmål med innstramming av læreboknormalen.
Rettskrivingsreforma av 1981: Reform av bokmål, der fleire konservative former vart tekne inn att i rettskrivinga.
Rettskrivingsreforma av 2005: Reform av bokmål
Rettskrivingsreforma av 2012: Reform av nynorsk

Les meir i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Rettskrivingsreformer i norsk

Lars S. Vikør

Universitetet i Oslo