Charlotte von Stein

Charlotte Freifrau von Stein var hoffdame hos enkehertuginnen Anna Amalia av Sachsen-Weimar (1739–1807) og fortrolig venn med Johann Wolfgang von Goethe.

I 1758 ble hun engasjert som hoffdame av hertuginne Anna Amalia av Sachsen-Weimar; 1764 giftet hun seg med Josias Freiherr von Stein (1735–1793), overstallmester og en av av hertug Carl Augusts (1757–1828) fortrolige. Charlotte von Stein var svært belest, kunstnerisk interessert og både tegnet og skrev selv. Da Johann Wolfgang von Goethe kom til Weimar i 1775 oppstod det raskt et dypt vennskap mellom de to. Både samtalene og den omfattende brevvekslingen hadde stor betydning for Goethes kunstneriske utvikling. Om det var noe mer enn vennskap mellom dem, er uklart; nyere Goethe-forskning går ut fra at det ikke var et intimt forhold. Etter at Goethe kom tilbake til Weimar etter sitt lange opphold i Italia (1786–1788), hadde de to kun sporadisk kontakt. Charlotte von Stein tok sterk avstand fra Goethes forhold til Christiane Vulpius, som han senere giftet seg med. Først sent i livet fant de to tilbake til en mer forsonlig tone.

Goethes Briefe an Frau von Stein aus den Jahren 1776–1820 kom for første gang ut i 1848–1851. Charlotte von Stein destruerte sine brev, det er kun Goethes brev som er bevart. Det nære vennskapet mellom de to har ikke bare fascinert Goethe-forskere, men også forfattere: I 1976 skrev Peter Hacks dramaet Ein Gespräch im Hause Stein über den abwesenden Herrn von Goethe.

Charlotte von Stein var også selv forfatter. Mest kjent er tragedien Dido (1794). Hun skrev videre dramaet Die zwei Emilien (1803) og lystspillet Die Verschwörung gegen die Liebe, som først ble tilgjengelig posthum i 1948. Disse tekstene har i dag primært litteraturhistorisk interesse.