Nils Hønsvald

Hønsvald vokste opp i Horten. Navnet hentet han fra slektsgården Øvre Hønsvald i Andebu. Han tok handelsutdannelse og ble i 1915 ansatt på et reder- og hvalfangerkontor i Sandefjord. Her likte han seg ikke, og så det nærmest som en befrielse da han i 1919 ble tilbudt vikarjobber i sosialistavisene i Sandefjord og Larvik.

Fast ansettelse ble det først da han i 1921 tok fatt som journalist og senere redaktør i Østfold Arbeiderblad i Sarpsborg. Den gangen gikk journalistikk og politisk agitasjon hånd i hånd, og det viste seg at vestfoldingen mestret begge deler. I 1924 var han redaktør og sekretær i Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon og førte an i de røde ungdommers kamp for militærstreik. For dette fikk 120 Hønsvald dagers ubetinget fengsel. Men partiet trengte sine unge barrikadestormere i valgkampen i 1924. Under falsk identitet lekte de katt og mus med politiet for å slippe umiddelbar soning. Nils Hønsvald opererte som Trond Hegna. Først etter valget meldte han seg for innsettelse.

Etter soning ble fengselsfuglen beordret til Hamar for å bygge opp et partiorgan i konkurranse med kommunistavisen. Hønsvald sultet seg gjennom to år på Hedemarken. Den eneste maten han hadde var en boks med et stykke brød og en mysostbit gjemt under skrivebordet, ble det sagt. En lokalrevy på Hamar hadde innslag om musa i redaksjonen som gråt av medfølelse da den fikk se Hønsvalds brødboks. Litt bedre ble det da han i 1927 kom tilbake til Sarpsborg som redaktør i Sarpsborg Arbeiderblad.

Da andre verdenskrig kom til Norge i 1940, lot Hønsvald seg ikke diktere av nazistene. Han ble avsatt og sendt på Grini.

Etter krigen var han førstemann på Arbeiderpartiets liste i Østfold ved stortingsvalget i 1945 og satt på Stortinget helt frem til 1969, avbrutt av 2 1/2 år i regjeringen fra 1948 til 1950. Hønsvald var kunnskapsrik og hadde et godt navn som slagkraftig og partilojal politiker. Han fikk etter hvert mange uriasposter, som han lydig tok imot. Mest utsatt var han som forsyningsminister fra januar 1948 til september 1950. Han sa etterpå at det var den verste tiden han hadde gjennomlevd. Det var streng rasjonering, og statsråden fikk lett skylden for alle mangler, som skort på kaker til jul eller savn av kjøtt til søndagsmiddagen.

Også som partiets parlamentariske leder i nær 10 år (1955–1964) hadde Hønsvald en utsatt posisjon. I skyggen av Einar Gerhardsen ble det Hønsvalds oppgave å forsvare og forklare regjeringens politikk. Slikt ble man ikke populær av. I tillegg virket han ofte firkantet og ble noe urettferdig beskyldt for å være arrogant. Som Arbeiderpartiets hovedtalsmann på Stortinget var han alltid saklig, dyktig og redelig i debattene. Han spilte i disse år en stor rolle i norsk politikk, større enn opinionen var klar over. Men selv betegnet han seg selv typisk nok bare som en toer. Han var visepresident i Stortinget fra 1958 til 1961, president i Lagtinget fra 1961 til 1965 og president i Odelstinget fra 1965 til 1969.

Hønsvald var aktiv redaktør også i sin tid på Stortinget. Han skrev sine fyndige ledere på presidentplassen og ringte dem inn til dem som var på vakt i hans avis. Det førte til at Sarpsborg Arbeiderblad ble sett på som et regjeringsorgan nr. 2, og den ble flittig sitert. I yngre år var han foruten redaktør også aktiv reporter i distriktet, stadig på farten på sin store Harley-Davidson motorsykkel. Han var også aktivt engasjert i lokalpolitikken, som medlem av bystyret i Sarpsborg fra 1932 til 1967 og formann i sykehusstyret der fra 1932 til 1945.

Hønsvald var norsk medlem i Nordisk Råds presidium i periodene 1954–1955 og 1958–1959.

Nils Hønsvald kunne virke lukket og vanskelig å komme inn på. Men hans barske fremtoning var bare en ytre ferniss, som skjulte et sjenert vesen og et bankende godhjerte. Han og hans kone Gunhild var barnløse, men kompenserte det med en rørende omsorg for andres barn.

Selv om han var en stor politiker, regnet Nils Hønsvald seg helst som pressemann. Han fortsatte som journalist i sin avis også etter at han gikk av som stortingsmann og redaktør – like til den dagen han døde.

• Tallrike lederartikler og andre artikler i Sarpsborg Arbeiderblad 1927–1971

• Arbeiderpartiet
• den kalde krigen
• Norge i etterkrigstiden
• Sarpsborg Arbeiderblad

• Hvem er hvem 1968
• Johanson, Arvid: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)
• Nordby, Trond (red.): biografi i Storting og regjering 1945–1985, bind 1, 1985
• Torp, Olaf Christian: Stortinget 1965/66 til 1968/69, 1966
• Øisang, Åsmund: Med lokalavisa i 50 år. 1929–1979. Sarpsborg Arbeiderblad, 1979