Oddane fort

Oddane fort ble etablert i 1941 for å ha kontroll på sjøveis trafikk i Oslofjorden og for å forsvare innløpene til det betydningsfulle Grenlandsområdet, med vital tungindustri og viktige havner. Oddane samvirket i dette med anlegg på Kriken på Skåtøy og Tangen ved Langesund.

Fortet, som fra begynnelsen av het Nevlunghavn, var et såkalt hær-kystfort (eller -batteri) med tysk betegnelse HKB 2/980. I en periode var betegnelsen HKB 887. Anlegget var opprinnelig utstyrt med fire 10,5 cm kanoner, hvorav to senere fikk kasematt. I 1943 tilkom også to 8,8 cm Flak luftvernkanoner. Skuddvidden til skytset var henholdsvis 10 og 14 kilometer.

I tillegg til skytset etablerte okkupasjonsmakten omkring 50 større og mindre bygninger på fortsområdet, alt fra messe- og forlegningsbygninger til kommando-, ammunisjons- og aggregat-bunkre, latriner, et trykkbasseng (kamuflert som en vanlig gårdsbygning) og nærforsvarsanlegg. Mange av bygningene benytter det kuperte terrenget til kamuflasje og/eller egenbeskyttelse mot angrep: De er anlagt i eller mellom bergnabber og koller, og mange er også forblendet med stedets stein. Andre igjen er bygd slik at de ser ut som vanlige hus, på samme måte som trykkbassenget.

Etter andre verdenskrig ble fortet innlemmet i Kystartilleriet som et av de mindre flankefortene ved Oslofjorden og inngikk da i den såkalte «Gruppe Bolærne» med hovedfort på Bolærne og Rauøy. Dette skulle utgjøre den «ytre sperrelinjen» inn mot Oslo og det sentrale østlandsområdet.

I 1953 ble fortet oppgradert med nytt skyts (en 12 cm kanon) og distriktets første varslingsradar. På denne tiden byttet også anlegget navn fra Nevlunghavn til Oddane fort. I 1958 ble de fire gamle 10,5 cm kanonene byttet ut med tre nye av samme kaliber. To av disse ble montert i eksisterende kasematter, mens én ble montert i gruve med såkalt paddeskjold over. Det ble også bygd ny kommandoplass ved den siste og ubenyttete 10,5 cm-stillingen.

Flankefortene i Oslofjorden ble oppgradert fra omkring 1978, med nye ildledningsanlegg, nytt sambandssystem og ny radarstasjon – så også på Oddane. Luftvernet ble også byttet ut med nytt.

Under hele den kalde krigen var Oddane et såkalt mobiliseringsfort. Det vil si at det var uten fast bemanning, men det hadde til enhver tid tilstrekkelig med ammunisjon og andre forsyninger til å være stridsklart svært raskt. Fortet hadde helt fra slutten av 1940-tallet i stor grad vært bemannet av personell fra Heimevernet (HV). Det ble øvet jevnlig ved anlegget i hele perioden, og HV (fra 1959 også Sjøheimevernet, SHV) trente der minimum årlig.

Som ledd i en overordnet vurdering av Kystartilleriets anlegg ble Oddane foreslått nedlagt som kystfort i 1993. Da tok HV og SHV mer og mer over fram til fortet ble endelig nedlagt som militært etablissement i 2005.

Det er spesielle sosialhistoriske forhold knyttet til mange av eiendommene som tyskerne tok, og der den norske stat videreførte en eller annen form for virksomhet etter krigen. Det skjedde ikke sjelden, og Oddane fort kan tjene som et eksempel på fenomenet. Neset ved Nevlunghavn var et fredelig gårdsbruk før tyskerne beslagla området i 1941. Gårdbrukeren og hans familie måtte flytte på meget kort varsel, og okkupasjonsmakten jevnet det meste av bebyggelsen med jorden – våningshuset unntatt – og bygde militære installasjoner der i stedet. Familien overlevde med hjelp fra lokalsamfunnet og ved at bonden tok annet arbeid.

Etter fredsslutningen ønsket altså Forsvaret å videreføre bruken av det ekstyske kystfortet, og gårdbrukeren ble på ny hindret i å råde over egen eiendom – denne gang av norske myndigheter. Etter noen tid fikk imidlertid familien tilbake våningshuset og en mindre del av den gamle eiendommen. Det fantes en rekke slike saker her til lands i tiden etter andre verdenskrig.

Fortet har en særlig betydning i dag. Det har en uvanlig godt bevart eiendomsmasse fra andre verdenskrig, som opp gjennom den kalde krigens periode er blitt supplert med det norske Forsvarets bygninger, våpen og infrastruktur. I sum gir dette at Oddane er landets eneste komplett bevarte kystfort med bygg, anlegg og installasjoner helt fra andre verdenskrig til etter den kalde krigen.

Videre forteller anlegget historien om hvordan okkupasjonsmakten kunne fare fram mot privatpersoner i det okkuperte Norge. I tillegg kommer beretningen om at grunneieren ikke fikk flytte hjem etter frigjøringen fordi Forsvaret beholdt området til sin bruk.

Fortet ble i sin helhet fredet i 2015. Dette både fordi det er et helt unikt anlegg i landet og fordi det er et godt forsvarshistorisk eksempel på Forsvarets mange tidligere kystfort. Kystfort er en forhenværende meget tallrik anleggstype som ikke lenger finnes i operativ virksomhet. Oddane er et av svært få slike som er underlagt vern.

Fortet ligger på privat grunn, mens Staten ved Forsvarsbygg eier mesteparten av bygningsmassen. Dette, kombinert med Oddanes uvanlige sosialhistoriske bakgrunn samt et usedvanlig og sårbart biologisk mangfold, gjør at området ikke er allment åpent og tilgjengelig for sivilsamfunnet. Etter avtale med Forsvarsbygg arrangeres guidede turer.