samfunnssikkerhet

Artikkelstart

Samfunnssikkerhet er samfunnets evne til å verne seg mot og håndtere uønskede hendelser. Samfunnssikkerhet handler om organisering og forvaltning av sikkerhet, med vekt på risikostyring og regulering, planlegging av beredskap og håndtering av kriser.

Definisjoner i offentlig forvaltning

I 2001 kom Stortingsmelding nr. 17 (2001–2002): Samfunnssikkerhet. Veien til et mindre sårbart samfunn. Her ble begrepet definert for første gang i forbindelse med offentlig forvaltning. I meldingen ble samfunnssikkerhet definert som «den evne samfunnet som sådan har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov under ulike former for påkjenninger».

Siden har det kommet en jevn strøm av utredninger og stortingsmeldinger som har vært førende for den politiske utformingen av dette området. Den seneste definisjonen finner vi i melding til Stortinget nr. 5 (2020–2021), hvor samfunnssikkerhet omtales som «samfunnets evne til å verne seg mot og håndtere hendelser som truer grunnleggende verdier og funksjoner og setter liv og helse i fare. Slike hendelser kan være utløst av naturen, være et utslag av tekniske eller menneskelige feil eller bevisste handlinger». I den siste meldingen har risiko for planlagte ondsinnede handlinger fått en mer fremtredende plass i definisjonen.

Styring og forvaltning

Det er regjeringen som er øverste ansvarlig for samfunnssikkerheten hvor Justis- og beredskapsdepartementet har det øverste koordinerende ansvaret for den sivile delen. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet og er faglig rådgiver for departementene samt et kompetanseorgan utad. DSB har også myndighetsutøvelse og løpende iverksetting av vedtatt politikk og en tjenesteytende rolle overfor innbyggerne, næringsliv og organisasjoner. DSB fører også tilsyn på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet.

Statsforvalterne er et koordinerende bindeledd mellom staten, fylkeskommunen og kommunene og skal bidra til best mulig samvirke mellom forskjellige samfunnsaktører på alle nivåer. Det innebærer at hver statsforvalter har ansvar for å utarbeide sin egen risiko- og sårbarhetsanalyse, samordne sentrale myndigheters krav og føringer og holde sentrale myndigheter orientert om samfunnssikkerhetsarbeidet i landet.

Samfunnssikkerheten påvirkes av den geopolitiske situasjonen og risikoer som truer det norske samfunnet utenfor landets grenser. Forsvaret har ansvaret for å sikre samfunnssikkerheten med militære virkemidler. Den samlede sikkerheten blir ivaretatt gjennom totalforsvaret som er en fellesbetegnelse for det militære forsvaret og den sivile beredskapen i Norge. Hensikten med totalforsvaret er å forebygge, planlegge for, og håndtere kriser i fred, sikkerhetspolitiske kriser, væpnet konflikt, samt å sikre kritiske samfunnsfunksjoner – slik som energiforsyning, mat- og vannforsyning og kommunikasjons- og transportsystemer.

Beredskap og kontroll

Samfunnets beredskap og kontroll med risiko omfatter et bredt spekter av mekanismer og virkemidler; fra virksomheters egenkontroll som skjer uten myndighetens innblanding, til lovregulering og bruk av rettslige virkemidler. En viktig forutsetning for at myndighetene kan utøve kontroll og sanksjoner, er den legitimiteten som er forankret i lovgivningen, rettsprosessene og forvaltningen. Stortinget vedtar lover, mens utformingen av rettslig bindende forskrifter gjerne skjer i departementene (eventuelt med stadfesting i statsråd) eller delegeres til underliggende etater.

De fire prinsippene

I Norge er det fire prinsipper for samfunnssikkerhet og beredskap. Det er ansvars-, nærhets-, likhets- og samvirkeprinsippet.

Ansvarsprinsippet viser til at den myndigheten eller virksomheten som til daglig har ansvaret for et område, også har ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og for den utøvende tjenesten ved kriser og katastrofer.

Nærhetsprinsippet betyr at kriser skal håndteres på det laveste organisatoriske nivået man er i stand til. Hvis krisen eskalerer kan det være riktig at krisehåndteringen flyttes til et høyere nivå. Begrunnelsen er at den som har størst nærhet til krisen vil i utgangspunktet normalt være den som har best forutsetninger for å forstå situasjonen, og dermed være best egnet til å håndtere den.

Likhetsprinsippet viser til at den ansvarlige organisasjonen som opererer i en krise, skal være mest mulig lik den organisasjonen man har til daglig.

Samvirkeprinsippet betyr at myndigheter eller virksomheter har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samarbeid med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering.

Samfunnssikkerhet er preget av samstyring der forvaltningen og virksomhetene må velge virkemidler, utforme strategier og koordinere sine aktiviteter for å kunne oppnå felles retning og mening. Kompleksiteten knyttet til regulering av sikkerhet er utfordrende organisatorisk og forvaltningsmessig.

Utfordringer i arbeidet med samfunnssikkerhet

Arbeid med samfunnssikkerhet er kjennetegnet av mange utfordringer som reflekterer vanskelighetene med å finne de best mulige måtene å organisere arbeidet på. Utfordringene er først og fremst knyttet til usikkerheten ved en uønsket hendelse man vil beskytte seg mot eller håndtere. Og de er tydeligst i større, uønskede hendelser der liv og helse, andre verdier og omdømme står på spill. Slike hendelser er preget av stor usikkerhet, tvetydige sammenhenger og sammensatte hendelsesforløp.

Store, uønskede hendelser er grenseoverskridende. De kjenner ikke administrative ansvarsområder. Koronavirus-pandemien i 2020–2021 har vist hvordan en krise involverer en rekke aktører, får vidtrekkende konsekvenser for samfunnslivet og utfordrer alle styringsnivåer. I slike situasjoner vil det derfor raskt oppstå behov for tett samarbeid og koordinering for å håndtere situasjonen. Mange av de samme utfordringene ved hendelser og kriser gjelder også i arbeidet med forebygging og beredskap fordi de sammen med håndtering krysser sektorgrenser, ansvarsområder og administrative nivåer.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Engen, Ole Andreas; Gould, Kenneth A. Pettersen; Kruke, Bjørn Ivar; Lindøe, Preben Hempel; Olsen, Kjell Harald og Olsen, Odd Einar, (2021) Perspektiver på samfunnssikkerhet. Cappelen Damm Akademiske.
  • Njå, Ove; Sommer, Morten; Rake Eivind L. og Braut, Geir Sverre, (2020) Samfunnssikkerhet: Analyse, styring og evaluering. Universitetsforlaget.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg