Samfunnssikkerhet kan defineres som den evne samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov under ulike former for påkjenninger. 

Begrepet samfunnssikkerhet ble første gang tatt i bruk i Norge i forbindelse med forarbeider til et studium i sikkerhet, beredskap og samfunnsplanlegging ved Høyskolen i Stavanger (senere Universitetet i Stavanger) i siste halvdel av 1990-tallet (Engen m.fl. 2016). Det såkalte Sårbarhetsutvalget, som avga sin innstilling i 2000, brukte begrepet som en samlebetegnelse for sitt arbeid, og i Stortingsmelding nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet. Veien til et mindre sårbart samfunn ble samfunnssikkerhet definert for første gang som gjengitt ovenfor.   

Vi kan også definere samfunnssikkerhet som det motsatte av risiko, når fokus er tap av viktige samfunnsfunksjoner. Se for eksempel på følgende utsagn: Vi har høy samfunnssikkerhet i Norge, i den forstand at risikoen knyttet til tap av viktige samfunnsfunksjoner er liten.

Engen m.fl. (2016) gir en grundig diskusjon og gjennomgang av ulike sider ved samfunnssikkerhetsbegrepet. 

  • Engen, O.A., Kruke, B.I., Lindøe, P.H., Olsen, K.H., Olsen, O.E, and Pettersen, K.A. (2016) Perspektiver på samfunnssikkerhet. Cappelen Akademiske.

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.