Goiás

Pirenópolis er beryktet for sin portugisiske koloniarkitektur og de mange fossefallene som omslutter byen.
Av .
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Goiás er en delstat i Brasil i region Sentral-Vest, midt i innlandet hvor den omslutter den føderale hovedstaden Brasília. Goiás grenser ellers til delstatene Minas Gerais i øst og sørøst, Mato Grosso do Sul i sørvest, Mato Grosso i vest, Tocantins i nord og Bahia i nordøst. Delstaten omfatter et areal på 340 087 km2 med 7 113 540 innbyggere (IBGE, estimat for 2020). Hovedstad og største by er Goiânia.

Faktaboks

uttale:
goiˈás

Natur

Goiás ligger i sin helhet på det brasilianske sentralplatået (Planalto Brasileiro) med høyder i gjennomsnitt mellom 600 og 900 meter over havet. Flere steder finnes korte fjellkjeder, og terrenget er ellers oppskåret av elvedaler. Statsparken Terra Ronca lengst nordøst i delstaten har stor konsentrasjon av karsthuler. Like ved ligger nasjonalparken Chapada dos Veadeiros (med Goiás' høyeste topp 1678 moh.) som er oppført på UNESCOs verdensarvliste på grunn av områdets evne til å bevare cerrados flora og fauna gjennom tusenvis av år. På samme liste og med samme begrunnelse står nasjonalparken Emas i sørvest. Den nordlige halvdelen av Goiás dreneres av elvene Araguaia og Tocantins, som etter å ha løpt sammen ender ut i samme munningsgap som Amazonas. Den sørlige delen dreneres av elvesystemet Prata, som munner ut i Rio de la Plata ved Buenos Aires. Vegetasjonen er for det meste cerrado (skogsavanne), med unntak av det nordvestligste hjørnet langs Araguaia, som naturgeografisk tilhører Amazonas-regionen.

Befolkning

Goiás er den mest folkerike delstaten i Sentral-Vest-regionen. I perioden 1950–70 vokste befolkningen meget raskt, men siden 1970 har vekstraten ligget rett over det gjennomsnittlige nivået i Brasil. Befolkningen består dels av migranter, eller etterkommere av disse, fra São Paulo og andre områder i det sørlige Brasil, og dels av fattigere arbeidssøkende fra Nordøst-regionen. Om lag 89 prosent av befolkningen er bosatt i byer og tettsteder. Største byområder er hovedstaden Goiânia, Aparecida de Goiânia og Anápolis. En stor andel av befolkningen lever under relativt dårlige sosiale vilkår. Det inkluderer til dels flere slumpregede forsteder til den føderale hovedstaden Brasília.

Næringsliv

Den næringsrike jorden gir grobunn for et omfattende landbruk. Goiás er blant landets største produsenter av soya, sukkerrør, sorghum og mais, og et av Brasils viktigste områder for storfe. Jordfordelingen er svært ulik. Mindre enn fem prosent av gårdsbrukene omfatter til sammen cirka halvparten av delstatens areal. Samhandlingen mellom vekst innen agroindustrien og bevaringen av cerrado er en av Goiás viktigste utfordringer. Mineraler er også viktig for delstatens økonomi: det brytes nikkel, gull, kobber, aluminium og niober. Industrien omfatter først og fremst bearbeiding av landbruksvarer. Utbyggingen av gode kommunikasjoner har gjort næringslivet integrert i den økonomiske og industrielle utviklingen som finner sted i den sørlige og sørøstlige delen av Brasil. Kurbad er bygd opp i tilknytning til varme kilder i Caldas Novas og Rio Quente. Sammen med de historiske byene Goías og Pirenópolis danner kurbadene en basis for turistnæring.

Historie

Gullrush førte til at de første europeerne bosatte seg i området på 1700-tallet. En omfattende økonomisk utvikling begynte først ved byggingen av den nye delstatshovedstaden Goiânia i 1942 og forbundshovedstaden Brasília i 1956. Området rundt Brasília ble skilt ut som føderalt distrikt i 1960. I 1988 ble den nordlige halvdelen skilt ut som egen delstat under navnet Tocantins. Den tidligere hovedstaden Goiás (også kjent som Goiás Velho), som ble grunnlagt på 1700-tallet, ble i 2001 satt på UNESCOs verdensarvliste for sin bystruktur og arkitektur: byen er et eksempel på en dynamisk utvikling av en gruveby tilpasset lokale forhold. Mindre enn én måned senere ble store deler av det historiske sentrum ødelagt av et kraftig regnskyll. Rekonstruksjon ble satt i gang umiddelbart.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg