Goiás, delstat i Brasil, regionen Sentral-Vest, midt i innlandet hvor den omslutter den føderale hovedstaden Brasília, grenser ellers til delstatene Minas Gerais i øst og sørøst, Mato Grosso do Sul i sørvest, Mato Grosso i vest, Tocantins i nord og Bahia i nordøst; 340 087 km2 med 5 644 400 innb. (2007). Hovedstad: Goiânia.

Goiás ligger i sin helhet på det brasilianske sentralplatået (Planalto Brasileiro) med høyder i gjennomsnitt mellom 600 og 900 moh. Flere steder finnes korte fjellkjeder, og terrenget er ellers oppskåret av elvedaler. Distrito Espeleológico de São Domingos lengst i nordøst har Sør-Amerikas største konsentrasjon av grotter. Like ved ligger nasjonalparken Chapada dos Veadeiros (med Goiás' høyeste topp 1678 moh.) som er satt opp på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv fordi området har bevist sin evne til å bevare cerrados flora og fauna gjennom tusenvis av år. På samme liste og med samme begrunnelse står nasjonalparken Emas i sørvest. Den nordlige halvdelen av Goiás dreneres av Rio Araguaia og Rio Tocantins, som etter å ha forent seg, ender ut i samme munningsgap som Rio Amazonas. Den sørlige delen dreneres av elvesystemet Prata, som munner ut i Rio de la Plata ved Buenos Aires. Vegetasjonen er for det meste cerrado (skogsavanne), med unntak av det nordvestligste hjørnet langs Rio Araguaia, som naturgeografisk tilhører Amazonas-regionen.

Goiás er den folkerikeste av delstatene i Sentral-Vest-regionen. I perioden 1950–70 vokste befolkningen meget raskt, men siden 1970 har vekstraten ligget kun rett over det gjennomsnittlige nivået i Brasil. Befolkningen består dels av migranter, eller etterkommere av disse, fra São Paulo og andre områder i det sørlige Brasil, og dels av fattigere arbeidssøkende fra Nordøst-regionen. 88 % av befolkningen bor i byer og tettsteder. Største byområder (2007) er hovedstaden Goiânia (1 236 400 innb) og Anápolis (316 600 innb.). En stor andel av befolkningen lever under relativt dårlige sosiale vilkår. Det inkluderer til dels flere slumpregede forsteder til den føderale hovedstaden Brasília.

Den næringsrike jorden gir grobunn for et omfattende landbruk. Goiás er blant landets største produsenter av soya og mais. Goiás er også en av Brasils viktigste områder for storfe med en bestand på 19 mill. dyr (2000). Jordfordelingen er svært ulik. Mindre enn 5 % av gårdsbrukene omfatter til sammen ca. halvparten av delstatens areal. Samhandlingen mellom vekst innen agroindustrien og bevaringen av cerrado er en av Goiás viktigste utfordringer. Det brytes nikkel og gull. Industrien omfatter først og fremst bearbeiding av landbruksvarer. Utbyggingen av gode kommunikasjoner har gjort næringslivet integrert i den økonomiske og industrielle utviklingen som finner sted i den sørlige og sørøstlige delen av Brasil. Kurbad er bygd opp i tilknytning til varme kilder i Caldas Novas og Rio Quente. Sammen med de historiske byene Goías og Pirenópolis danner kurbadene en basis for turistnæring.

Gullrush førte til at de første europeerne bosatte seg i området på 1700-tallet. En omfattende økonomisk utvikling begynte først ved byggingen av den nye delstatshovedstaden Goiânia i 1942 og forbundshovedstaden Brasília i 1956. Området rundt Brasília ble skilt ut som føderalt distrikt 1960. I 1988 ble den nordlige halvdelen skilt ut som egen delstat under navnet Tocantins. Den tidligere hovedstaden Goiás (også kjent som Goiás Velho), som ble grunnlagt på 1700-tallet, ble i 2001 satt på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv for sin bystruktur og arkitektur som et eksempel på en dynamisk utvikling av en gruveby vidunderlig tilpasset de lokale forutsetninger. Mindre enn én måned senere ble store deler av det historiske sentrum ødelagt av et kraftig regnskyll. Rekonstruksjon ble satt i gang umiddelbart.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.