Mato Grosso do Sul

Folkegruppen guarani-kaiowás lever i regnskogen i Mato Grosso do Sul, Paraguay og nordøstre Argentina.

/Comisión Interamericana de Derechos Humanos.
Lisens: CC BY 2.0

Mato Grosso do Sul er en innlandsdelstat i Brasil i regionen Sentral-Vest. Den grenser til Paraguay sørvest, Bolivia i vest og til delstatene Mato Grosso i nord, Goiás og Minas Gerais i nordøst, São Paulo i øst og Paraná i sørøst. Delstaten dekker et areal på 357 125 km2 – omtrent på størrelse med Tyskland – og har 2 778 986 innbyggere (IBGE, estimat for 2019). Hovedstaden er Campo Grande.

Faktaboks

uttale:
mˈato grˈosso do sul

Natur

Kjempemaursluker i Pantanal, Mato Grosso do Sul.

Av .
Lisens: CC BY 2.0

Den vestlige delen omfattes av det lavtliggende våtmarksområdet Pantanal, resten tilhører det brasilianske sentralplatået (Planalto Brasileiro). Platålandet inneholder flere lave fjellkjeder, og er ellers sterkt erodert av flere elver. Høyeste topp er Morro Grande (1160 moh.). Området dreneres av elvene Paraguai i vest og Paraná i øst som begge er en del av elvesystemet Prata, som ender ut i Rio de la Plata ved Buenos Aires. Vegetasjonen er særdeles artsrik i Pantanal. Det meste av platålandet har savannevegetasjon. Klimaet er tropisk, med noe kjøligere temperaturer i høylandet i sør.

Befolkning

Mato Grosso do Sul er en av de tynnest befolkede delstatene i Brasil, men har raskere befolkningsvekst enn landet for øvrig på grunn av tilflytting. En stor del av befolkningen består av etterkommere etter bosettere som innvandret fra São Paulo og Sør-regionen i Brasil på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Innvandringsbølgen skapte et åpent og variert samfunn med sosiokulturelle bånd til nabostatene i sør og sørøst (som fortsatt eksisterer). Den opprinnelige befolkningen er guarani-kaiowá, en undergruppe av guaranífolkene. Av Brasils delstater har Mato Grosso do Sul landets nest største urbefolkning bestående av ulike folkegrupper, i alt cirka 53 900 mennesker. Ofte oppstår territoriale konflikter mellom urbefolkningen og plantasjeeierne.

Urbaniseringen er høy: over 84 prosent av befolkningen bor i byer. Største byer er hovedstaden Campo Grande (895 982 innbyggere [IBGE, estimat for 2019]), Dourados (222 949 innbyggere), Três Lagoas (121 388 innbyggere) og Corumbá (111 435 innbyggere). Levekårene er generelt dårlige. For eksempel er bare 18 prosent av husholdningene tilknyttet et avløpssystem, hvilket er dårligst i Brasil.

Næringsliv

Landbruket er viktigste næringsvei, og delstaten er en storeksportør av sukkerrør, soyabønner, mais og storfekjøtt til São Paulo. Foruten store buskaper med storfe, holdes det også større besetinger av svin, hester, sau og høns. I elvene drives fiske til eget forbruk. Ved Urucum i Pantanal finnes Brasils største forekomster av mangan, men reservene er lite utnyttet grunnet problematiske transportforhold. En rørledning som frakter naturgass fra Bolivia til São Paulo, går gjennom delstaten. I tilknytning til den er det bygd gasskraftverk i Corumbá og Campo Grande. Delstaten er likevel ikke selvforsynt med elektrisitet, som må importeres fra São Paulo.

Industrien omfatter hovedsakelig bearbeiding av landbruksprodukter. Ved Campo Grande finnes fryserier, garverier og produksjon av melkeprodukter og møbler. Produksjon av kli, alkoholprodukter, sukker og tekstiler er konsentrert til Dourados. I Três Lagoas finnes keramikkindustri, garverier samt produksjon av melkeprodukter og drikkevarer, mens i Corumbá ved Paraguaielva er hovedbeskjeftigelsen bryting av kalk og mineraler, sementproduksjon og båtbygging. Økoturismen er utbygd med reiser både i Pantanal, og til Bonito som er senter for utflukter til spesielle kalksteinsformasjoner i omegnen. Jernbanen mellom São Paulo og Bolivia går gjennom delstaten.

Historie

Mato Grosso do Sul var tidligere en del av delstaten Mato Grosso. Økonomien utviklet seg annerledes i sør enn i nord. Frykt for å bli utnyttet av nord førte i begynnelsen av 1900-tallet til separatistbestrebelser i sør. Mato Grosso ble til slutt skilt ut i 1977, og fikk status som delstat i 1979.

I perioden 1940–2008 nær tidoblet befolkningen seg, og urbefolkningen mistet mye land til jordbruksarealer. I 2003 ble lederen for guarani-kaiowá-folkene, Marcos Verón, brutalt drept under et forsøk på å ta tilbake et stykke av forfedrenes land. Vold mot urbefolkningen er et vedvarende problem.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg