Mato Grosso do Sul, delstat i Brasil, regionen Sentral-Vest, grenser til Paraguay og Bolivia i vest og til delstatene Mato Grosso (nord), Goiás, Minas Gerais (nordøst), São Paulo (øst) og Paraná (sørøst); 357 125 km2 med 2 265 000 innb. (2007). Hovedstad: Campo Grande.

Den vestlige delen omfattes av det lavtliggende våtmarksområdet Pantanal, resten tilhører det brasilianske sentralplatået (Planalto Brasileiro). Platålandet inneholder flere lave fjellkjeder, og er ellers sterkt erodert av flere elver. Høyeste topp er Morro Grande (1160 moh.). Området dreneres av elvene Paraguai (sp. Paraguay) i vest og Paraná i øst som begge er en del av elvesystemet Prata, som ender ut i Rio de la Plata ved Buenos Aires. Vegetasjonen er særdeles artsrik i Pantanal. Det meste av platålandet har savannevegetasjon. Klimaet er tropisk, med noe kjøligere temperaturer i høylandet i sør.

Befolkningen består av etterkommere etter bosettere som hovedsakelig innvandret fra São Paulo og Sør-regionen i Brasil på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Innvandringsbølgen skapte et åpent og variert samfunn med sosiokulturelle bånd til nabostatene i sør og sørøst (som fortsatt eksisterer). Delstaten har den nest største gruppen av urbefolkning indianere, som teller ca. 53 000. Ofte oppstår territoriale konflikter mellom urbefolkningen og plantasjeeierne. Siden hele 84 % av den totale befolkningen bor i byer, er store landområder folketomme. Største byer (med innb. 2007) er: hovedstaden Campo Grande (716 200), Dourados (166 100), Corumbá (86 700) og Três Lagoas (79 600). Levekårene er generelt dårlige. For eksempel er kun 18 % av husholdningene tilknyttet et avløpssystem, hvilket er dårligst i Brasil.

Landbruket er viktigste næringsvei, og delstaten er en storeksportør av skkerrør, søyabønner, mais og stsorfekjøtt til São Paulo. Foruten store buskaper med storfe, holdes det også større besetinger av svin, hester, sau og høns. I elvene drives fiske til eget forbruk. Ved Urucum i Pantanal finnes Brasils største forekomster av mangan, men reservene er lite utnyttet grunnet problematiske transportforhold. En rørledning som frakter naturgass fra Bolivia til São Paulo, går gjennom delstaten. I tilknytning til den er det bygd gasskraftverk i Corumbá og Campo Grande. Delstaten er likevel ikke selvforsynt med elektrisitet, som må importeres fra São Paulo. Industrien omfatter hovedsakelig bearbeiding av landbruksprodukter. Ved Campo Grande finnes fryserier, garverier og produksjon av melkeprodukter og møbler. Produksjon av kli, alkoholprodukter, sukker og tekstiler er konsentrert til Dourados. I Três Lagoas finnes keramikkindustri, garverier samt produksjon av melkeprodukter og drikkevarer, mens i Corumbá ved Paraguaielva er hovedbeskjeftigelsen bryting av kalk og mineraler, sementproduksjon og båtbygging. Økoturismen er utbygd med reiser både i Pantanal, og til Bonito som er senter for utflukter til spesielle kalksteinsformasjoner i omegnen. Jernbanen mellom São Paulo og Bolivia går gjennom delstaten.

Mato Grosso do Sul var tidligere en del av delstaten Mato Grosso. (For tidlig historie, Mato Grosso.) Økonomien utviklet seg annerledes i sør enn i nord. Frykt for å bli utnyttet av nord førte i begynnelsen av 1900-tallet til separatistbestrebelser i sør. Mato Grosso ble til slutt skilt ut 1977, og fikk status som delstat 1979.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.