Espírito Santo

Vitória er hovedstaten i Espírito Santo i Brasil.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Espírito Santo er en delstat i Brasils sørøst-region, ved Atlanterhavet. Delstaten grenser til de større delstatene Rio de Janeiro i sør, Minas Gerais i vest og Bahia i nord, og dekker et areal på 46 047 kvadratkilometer med 4 018 650 innbyggere (IBGE, estimat for 2019). Hovedstaden er Vitória. Til Espírito Santo hører de ubebodde øyene Trinidade og Martin Vaz i det sørlige Atlanterhavet, henholdsvis 1100 og 1150 kilometer utenfor kysten.

Faktaboks

uttale:
espˈírito sˈanto

Natur

Steinformasjonen Frade e a Freira («munken og nonnen») er et vernet naturmonument i Brasil.
Av .
Lisens: fri lisens

Landskapet kan inndeles i lavlandsområdet langs kysten (Litoral) og fjell innenfor. I sør preges kystområdene av små fjell og granittopper typisk for det sørlige og sørøstre Brasil. I nord består kysten av flatere sletter med sanddyner og palmer typisk for det nordøstre Brasil. I nord finnes også Costa Descobrimento, «Oppdagelseskysten», med vernede rester av den meget artsrike atlantiske skogen oppført på UNESCOs verdensarvliste. Innlandet er et høylandsområde med høyeste fjell Pico da Bandeira (2980 meter over havet) på grensen til delstaten Minas Gerais (høyeste fjell i Brasil sør for Amazonaselven).

Befolkning

Befolkningen, som kalles capixabaere (etter en tidligere urfolkstamme), består av etterkommere etter portugisere samt hollendere, tyskere, sveitsere, folk fra Asorene og italienere som innvandret på 1800-tallet. Espírito Santo har høy urbaniseringsgrad (over 80 prosent) og de største byene er Serra (517 510 innbyggere, en del av Stor-Vitória), Vila Velha (493 838 innbyggere, også en del av Stor-Vitória), Cariacica (381 285 innbyggere) og Vitória (362 097 innbyggere).

Næringsliv

Kaffeproduksjon var viktigste næringsvei frem til 1960-årene, og kaffe er fremdeles det viktigste jordbruksproduktet. I tillegg dyrkes ris, kakao, sukkerrør, bønner, mais og frukt. I nord skaper en omfattende fruktdyrking arbeidsplasser som begrenser innflyttingen til byene. Langs kysten dyrkes bananer, ananas, papaya, pasjonsfrukt og sitroner, i høyere strøk jordbær og druer. Viktigste husdyrhold er storfe, svin og fjærkre. Turisme er også en viktig næring. Kystbyen Guarapari er er populær turistdestinasjon, særlig kjent for strender med svart monazittsand som har høyt nivå av naturlig radioaktivitet.

Utenfor kommunen São Mateus utvinner Petrobras oljeskifer fra kontinentalsokkelen. Langs kysten i nord danner eukalyptusplantasjer grunnlag for møbel-, papir- og celluloseindustri. I den midtre og sørlige regionen finnes bearbeidingsindustri (kjemisk industri, jernindustri, sement og cellulose) og produksjon av konsumentvarer (sko-, matvare- og drikkevareproduksjon).

Ut fra havnene Vitória og Tubarão (rett nord for Vitória) eksporteres cellulose, kaffe og granittblokker samt jernmalm og jernvarer, stål og kjøretøy fra Minas Gerais og jordbruksprodukter fra Goiás og Mato Grosso. Vitória, sammen med byene Vila Velha, Serra, Cariacica og Viana, alle tilhørende Stor-Vitória, er økonomiske sentra.

Historie

Portugiserne etablerte sine første sukkerrørmøller i 1535, men ble umiddelbart angrepet av franske korsfarere og flere urfolkstammer; på 1600-tallet også av hollendere. Forholdet til urbefolkningen bedret seg noe etter ankomsten av jesuitter i 1551. Økonomien var preget av stagnasjon fra 1600-tallet og frem til 1800-tallet da kaffedyrkingen vokste voldsomt og medførte omfattende europeisk innvandring. Krisen i verdensøkonomien i 1930-årene rammet hardt. For å få fortgang i økonomien etablerte de føderale myndigheter i 1970-årene to store statlige (men senere privatiserte) foretak: gruveselskapet Companhia Vale do Rio Doce, som er blitt til en av verdens største og viktigste gruveselskaper, og et jernverk i Tubarão. Rundt år 2000 medførte skjev sosial fordeling og organiserte gjenger kraftig vekst i voldelig narkorelatert kriminalitet, hvilket fikk de føderale myndighetene til å intervenere med væpnede politistyrker.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg