Espírito Santo, delstat i Brasil, Sørøst-regionen, ved Atlanterhavet, grenser til de større delstatene Rio de Janeiro i sør, Minas Gerais i vest og Bahia i nord; 46 047 km2 med 3 351 300 innb. (2007). Hovedstad: Vitória. Til Espírito Santo hører øyene Trinidade og Martin Vaz i det sørlige Atlanterhavet, henholdsvis 1100 og 1150 km utenfor kysten.

Landskapet kan inndeles i lavlandsområdet langs kysten (Litoral) og fjell innenfor. I sør preges kystområdene av små fjell og granittopper typisk for det sørlige og sørøstre Brasil. I nord består kysten av flatere sletter med sanddyner og palmer typisk for det nordøstre Brasil. I nord finnes også Costa Descobrimento, 'Oppdagelseskysten', med vernede rester av den meget artsrike atlantiske skogen oppført på UNESCOs Liste over verdens natur- og kulturarv. Innlandet er et høylandsområde med høyeste fjell Pico da Bandeira (2980 moh.) på grensen til delstaten Minas Gerais (høyeste fjell i Brasil sør for elven Amazonas).

Befolkningen, som kalles capixabaere (etter en tidligere indianerstamme), består av etterkommere etter portugisere samt hollendere, tyskere, sveitsere, folk fra Asorene og italienere som innvandret på 1800-tallet. Espírito Santo har høy urbaniseringsgrad (80 %) og de største byene (2000) er: Stor-Vitória (1,4 mill.), Cachoeiro de Itapemirim (174 900 innb.) og Colatina (112 700 innb.).

Kaffeproduksjon var viktigste næringsvei frem til 1960-årene, og kaffe er fremdeles det viktigste jordbruksproduktet. I alt 1/2 mill. mennesker er sysselsatt innen kaffedyrkingen. Delstaten produserer 1/5 av Brasils kaffe. I nord skaper en omfattende fruktdyrking arbeidsplasser som begrenser innflyttingen til byene. Langs kysten dyrkes bananer, ananas, papaya, maracuja og sitroner, i høyere strøk jordbær og druer. Ellers dyrkes bønner, mais og maniok. Viktigste husdyrhold er storfe, svin og fjærkre. Mangel på energiressurser gjør delstaten sterkt avhengig av importert elektrisk kraft og begrenser til en viss grad utviklingen av industrien. Langs kysten i nord danner eukalyptusplantasjer grunnlag for møbel-, papir- og celluloseindustri. I den midtre og sørlige regionen finnes bearbeidingsindustri (kjemisk industri, jernindustri, sement og cellulose) og produksjon av konsumentvarer (sko-, matvare- og drikkevareproduksjon). Viktigste næringsgren er imidlertid handelsnæringen.

Ut fra havnene Vitória og Tubarão (rett nord for Vitória) eksporteres cellulose, kaffe og granittblokker samt jernmalm og jernvarer, stål og kjøretøy fra Minas Gerais og jordbruksprodukter fra Goiás og Mato Grosso. Vitória, sammen med byene Vila Velha, Serra, Cariacica og Viana, alle tilhørende Stor-Vitória, er økonomiske sentra.

Portugiserne etablerte sine første sukkerrørmøller 1535, men ble umiddelbart angrepet av franske korsfarere og flere indianske stammer; på 1600-tallet også av hollendere. Forholdet til indianerne bedret seg noe etter ankomsten av jesuitter 1551. Økonomien var preget av stagnasjon fra 1600-tallet og frem til 1800-tallet da kaffedyrkingen vokste voldsomt og medførte omfattende europeisk innvandring. Krisen i verdensøkonomien i 1930-årene rammet hardt. For å få fortgang i økonomien etablerte de føderale myndigheter i 1970-årene to store statlige (men senere privatiserte) foretak: gruveselskapet Companhia Vale do Rio Doce, som er blitt til en av verdens største og viktigste gruveselskaper, og et jernverk i Tubarão. Rundt år 2000 medførte skjev sosial fordeling og organiserte gjenger kraftig vekst i voldelig narkorelatert kriminalitet hvilket fikk de føderale myndighetene til å intervenere med væpnede politistyrker.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.