Faktaboks

Tora på Romol
Þóra af Rimul, Tora på Rimol
Levetid - kommentar
levde på slutten av 900-tallet, fødsels- og dødsår er ikke kjent
Virke
Husfrue
Familie

Foreldres eller andre slektningers navn er ikke kjent.

Håkon Sigurdsson ladejarls frille.

«Tora fører Håkon jarl til grisebingen.»
«Tora fører Håkon jarl til grisebingen.» Tegnet av Christian Krohg til 1899-utgaven av Heimskringla.

Tora på Romol var Håkon jarls frille. Hun bodde på gården Romol, eller Rimol, i Melhus, hvor hun trolig var husfrue. I Olav Tryggvasons saga i Heimskringla fortelles det at da Håkon jarl rømte for bøndene, gjemte Tora ham i grisehuset, der trellen Kark drepte ham (995).

Sagaens framstilling

I Snorres Heimskringla møter vi Tora på Romol i forbindelse med det berømte gjestebudet som Håkon jarl tok del i på Melhus i Gauldalen i 995. Håkon var kjent som en kvinnekjær mann, og en av frillene hans var ifølge sagaen nettopp Tora på Romol. Under gjestebudet på Melhus fant Håkon imidlertid ut at han ville sende bud etter en av dalførets andre attraktive kvinner, Gudrun Lundesol. Gudrun var kona til den mektige bonden Orm Lyrgja på Bunes, og Orm likte dårlig at jarlen var ute etter kona hans. Han sørget derfor for å få sendt bud ut i bygda om at folk skulle komme til gården hans. Han fortalte så jarlens sendemenn at det ikke ble aktuelt at Gudrun skulle bli med til Håkon jarl. Gudrun selv bad sendemennene fortelle til jarlen at hun bare ville bli med på den betingelse at det også ble sendt bud etter Tora på Romol.

Jarlens sendemenn tok ikke dette svaret nådig opp. Orm Lyrgja på sin side skar hærpil og bad alle våpenføre menn bu seg på kamp mot Håkon. Mye folk samlet seg og dro til Melhus, men jarlen kom seg unna og søkte tilflukt hos Tora på Romol. Tora skjønte imidlertid at de ville lete etter jarlen nettopp på hennes gård; det var allment kjent at Tora var jarlens frille. Hun mente det bare var ett sted på gården hvor de ikke ville finne på å lete etter jarlen, og det var i grisebingen. Håkon jarl og trellen Kark ble derfor skjult under grisebingen på Romol, hvor den kvinnekjære jarlen så ble drept av sin egen trell.

Ettertidens vurdering

Med dette forsvinner også Tora på Romol ut av sagaen, og alt i alt er det svært lite vi vet om denne skikkelsen. I ettertiden har likevel Toras navn og skikkelse blitt gjenstand for en del oppmerksomhet. Dels fordi hun opptrer i en dramatisk historie, dels fordi kjærlighetsforholdet mellom Tora og Håkon jarl har appellert til ettertidens mennesker, noe som blant annet har dannet utgangspunkt for operaen Thora på Romol av Hjalmar Bergstrøm.

Som kvinneskikkelse er Tora på Romol på mange måter typisk for sagaenes kvinner, som gjerne tilhører samfunnets overklasse, er sterke damer og blir omtalt fordi de spiller roller i livene til samtidens mektigste menn. Som jarlens frille har hun inngått i det som var en uformell relasjon i den forstand at det ikke var inngått noen kontrakt slik det ble gjort ved inngåelse av lovlige ekteskap. Frilleforhold kunne likevel være langvarige og foregikk i full offentlighet. Som oftest hadde kvinnen noe lavere sosial status enn mannen, men frillene var like fullt helst døtre av storbønder med innflytelse i sitt lokalsamfunn. Tora på Romol ser ut til å passe godt inn i dette mønsteret. Det er også verdt å merke seg at det ikke var forbundet med noen form for skam å inngå i et frilleforhold. Det var allment akseptert som samlivsform, og det ser ut til at det ofte var politiske motiver snarere enn kjærlighet mellom partene som lå til grunn for slike relasjoner.

Vi kan selvsagt spekulere i om det for Håkon jarl var fordelaktig å inngå en slik relasjon til en kvinne nettopp i denne delen av Trøndelag. Det ser ut til at jarleslekten på Lade har hatt nære bånd til Gauldalen, og noen år etter de begivenhetene som her er omtalt, ble Håkon jarls datter Bergljot gift med Einar Tambarskjelve fra Gimsan i Gauldalen.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Auður Magnusdottir: Frillor och Fruar. Politik och samlevnad på Island 1120–1400, Avhandlingar från Historiska institutionen, Göteborgs Universitet, nr. 29, Göteborg 2001
  • Heimskringla, oversatt av Steinar Schjøtt, 1970
  • Røskaft, Merete: «Tora, Bergljot og Gudrun – sagakvinner i litteraturen», i Gauldalsminne. Årbok for Gauldal historielag, 1999
  • Røskaft, Merete: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)
  • Sandnes, Jørn: «Slik endte denne mannen sitt ureine liv i et ureint hus. Om drapet på Håkon jarl og litt om Melhus i vikingtida», i Gauldalsminne. Årbok for Gauldal historielag, 1995
  • Ågrip. Ei liti norsk kongesoge, ved Gustav Indrebø, Norrøne bokverk, nr. 32, 1936

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg