Østfoldbunad (mann)

Kjolen eller frakken, som er de to vanlige betegnelsene på dette plagget, lages i dag i to utgaver. Den ene er i hvit vadmel, kantet med grønne ullband. Originalen er i dag på Norsk Folkemuseum, men kommer opprinnelig fra Ellefsrød på Idd. Kjolen var med på den aller første særutstillingen ved Norsk Folkemuseum i 1903, og var også utstilt i «Folk og klede – skikk og bruk» som stod på folkemuseet 1994 – 2014. Fargen på de grønne kantebanda på bunaden har variert noe gjennom åra fram mot 1990.

Den blå kjolen er kopi av en annen kjol fra Ellefsrød på Idd, og denne er også ved Norsk Folkemuseum i dag. Kjolen er i mørk blått vadmel med blågrønne ullband som kanting. Denne varianten var ferdig til OL i 1994. I hovedtrekk er den hvite og den blå kjolen like, men enkelte detaljer skiller dem fra hverandre.

Fasongen på vesten er kopiert etter en vest fra Ellefsrød på Idd, som nå befinner seg ved Halden historiske samlinger. Stoffet i vesten er også kopiert, det er stripet i rødt og gulgrønt, med blå og hvite spetter. Stoffet er i lin og ull, og blir i dag håndvevd som originalen. Ryggen er av stripet stoff i de samme fargene som forstykkene. Vesten er i dag fôret med linstoff, mens noen tidligere eksemplarer er delvis fôret med blågrønt og hvitt stoff av ull og lin. Bunadvesten er dobbeltspent med sju par knapper. Vesten har en liten ståkrage og nedbrettede slag.

Den andre vesten lages med samme snitt, men i annet stoff. Stoffet er mer stormønstret i fargene blått, hvitt og grønt, på rød bunn. Originalen til denne vesten kommer også fra Ellefsrød på Idd, og er i dag ved Halden historiske samlinger.

I de seinere åra har en også tatt i bruk et rødt ulldamaskstoff til vesten. Stoffet er i rødt og hvitt, med innvevd mønster i flere farger. Det fins også en gammel vest i et slikt stoff fra Ellefsrød på Idd. Stoffet i den gamle vesten kalles brosjert kalemank, og damasken som brukes i dag, er den beste kopien en klarer å lage med moderne teknikk. Det brukes samme snitt til alle tre vestene.

Totalt finnes det fire vestestoff, smal- og bredstripete, brosjert kallemank i rød eller blå bunn.

Originalen til buksa kommer også fra Ellefsrød på Idd, og befinner seg ved Halden historiske samlinger. Den er i lyst, semsket skinn. Ved rekonstruksjonen i 1990 ble bunadbuksa lagd i svart vadmel, men nå lages den både i vadmel og skinn. Buksa har brei klaff som kneppes foran, og lukking med knapper og spenner ved kneet.

Det er kopiert to ulike skjorter til bunaden. Den ene er i bomull, originalen kommer fra Gjulem i Rakkestad. Den har enkelt broderi på ermelinningene. Den andre skjorta er i lin, originalen kommer fra Torp i Onsøy, og er samme skjorte som er utgangspunkt for skjorta til kvinnebunaden. Skjorta skal være ei brudgomsskjorte fra ca. 1840. Denne skjorta har broderi på skulderstykker og ermelinninger. Begge skjortene har monogrammet til eieren brodert under halssplitten foran.

Det brukes hvite strikkede strømper til bunaden. Mønsteret er utarbeidet av Signe Rutlin i Oslo, etter et par gamle strømper fra Valdres, nå ved Valdres Folkemuseum. Strømpeband i mange ulike farger er i bruk. Til bunadene som ble lagd før rekonstruksjonen fra 1990 var klar, ble det brukt ulike typer strømper. Derfor er det fortsatt mange med blå strømper å se.

Hatten er en høy hatt med sylinderformet pull, i svart filt. Det er ikke kjent hvilket belegg en har for hatten, annet enn at typen var i bruk over store deler av landet rundt 1800. Lauritz Opstad brukte rød topplue til sin bunad, etter forbilde av ei maskinstrikket lue i bomullsgarn fra Ellefsrød på Idd. De fleste mannsbunadene før 1990 ble imidlertid brukt uten hodeplagg.

I dag brukes det ofte silketørkle til bunaden. Disse var tidligere vanskelige å få tak i, og derfor er mange tidlige bunader i bruk uten. Tørklær i mange farger var i bruk i tida rundt 1800, også i Østfold.

Sølvet som brukes til bunaden, er ikke framlagt for Bunad- og folkedraktrådet. Det er kopiert en dobbelt halsknapp med molteblomstdekorering og ankerformet heng i skjorta, samt mansjettknapper. Det satt slike knapper i den gamle skjorta fra Onsøy da den ble funnet.

Det er to ulike knappetyper i bruk i dag. De fleste har sølvknapper som er utarbeidet med utgangspunkt i knapper fra Idd, men noen har messingknapper i blå kjol. Disse er kopier av gamle knapper fra Valdres, og har ikke lokalt særpreg fra Østfold.

Det er også utarbeidet skospenner i sølv som kan brukes til bunaden. Bevart materiale av gamle skospenner viser at de var lagd i et simplere metall enn sølv. Det fins gamle tinnknapper i en av de gamle vestene som er belegg for bunadvesten, og Bunad- og folkedraktrådet anbefaler at en kopierer knapper i tinn også.