Mannsbunad fra Østfold

En periode ble trøyene laget med ulik farge på kantene etter hvor i fylket man kom fra.

Mannsbunad fra Østfold
Av /Norsk bunadleksikon.
Mannsbunad fra Østfold
/Norsk bunadleksikon.

Artikkelstart

Mannsbunad fra Østfold er en bunad fra Østfold.

Mannsbunaden fra Østfold fins i ulike utgaver som alle bygger på det samme materialet. De eldste bunadene er ikke like nøyaktige kopier av gamle draktplagg som de som er lagd etter 1990.

I 1990 var Østfold Husflidslag kommet så langt med sitt rekonstruksjonsprosjekt av mannsbunaden fra Østfold at den ble satt i produksjon. Den er rekonstruert etter dagens norm for hvordan eldre tiders draktskikk kan kopieres og tas opp igjen i dagens bunadbruk. Det medfører at alle plagg er nøyaktig kopiert etter folkedraktplagg fra et enhetlig distrikt og samme tidsperiode.

Eldre mannsbunader fra Østfold

Men det fins mannsbunader fra Østfold også fra før 1990. Lauritz Opstad, som var fylkeskonservator i Østfold, fikk lagd seg en bunad med utgangspunkt i gamle plagg fra fylket. Arbeidet hadde utgangspunkt i leikarringen i Bondeungdomslaget i Sarpsborg, men etter hvert ble det lagd flere bunader av denne typen. De gamle plaggene som er utgangspunktet, er de samme både før og etter 1990, men i snitt, sømteknikk og materialer er de noe ulike. De eldre bunadene har gjerne kortere frakker, eller kjoler, som er den gamle betegnelsen, mange har blå strømper, og vesten har litt annen fasong. Ei skinnbukse var utgangspunkt for bunadbuksa, men den ble lagd både i skinn og vadmel til bunaden. I tillegg foreslo Opstad at en skulle skape variasjon mellom de ulike leikarringene i fylket, og det ble derfor foreslått at kantingene og knapphullene på kjolen skulle ha ulik farge de ulike stedene i Østfold. Derfor kan vi i dag se kjoler med både røde, grønne og blå kanter, mens det bevarte folkedraktmaterialet kun har grønne kanter.

I Østfold er en så heldig at et rikt draktmateriale er bevart fra garden Ellefsrød på Idd, og det er disse plaggene som danner hovedgrunnlaget for bunadene. På Ellefsrød bodde ni søsken størsteparten av livet sitt, og da det ble holdt auksjon etter den lengstlevende i 1882, sikret erfarne samlere seg størsteparten av den omfattende klessamlinga. De fleste av disse klærne er i dag i Hovs samling ved Halden historiske Samlinger.

Sjøl om motestrømningene kom raskt til Østfold fylke, bærer mannsklærne som er bevart fra tida rundt 1800, et alderdommelig preg. Det er særlig i kjolen at dette er tydelig. Den har preg av både renessanse, rokokko og empire som stilretning. Satt sammen med lokalt særpreg gir dette utgangspunkt for en bunad som er representativ for Østfold som historisk draktområde.

Endringer

Mannsbunaden fra Østfold har endret seg gjennom tida, fra den første som ble lagd på 1960-tallet, og til dagens bunader. De første var ikke like nøyaktige kopier som de som lages i dag, verken når det gjelder materialer eller fasong. En sier gjerne at bunadene som er lagd før 1990 er av én type, og de som er lagd etter er av en annen. Her presenterer vi den historiske rekonstruksjonen fra 1990 og framover, men vi har også beskrevet hvordan de eldre bunadene ser ut.

Bunaden som er i produksjon i dag, er utarbeidet av Østfold Husflidslag, og i uttalelsen fra Bunad- og folkedraktrådet står det: «Bunad- og folkedraktrådet vil gjerne understreke den høge handverkskvaliteten på dei nye draktdelane. Østfold mannsbunadnemnd har gjort eit grundig og godt rekonstruksjonsarbeid.» Etter at bunaden ble satt i produksjon, har bunadnemnda arbeidet videre, og flere plagg og fargevarianter har kommet til. De plaggene som ble vurdert i 1990, var: hvit kjol med grønne kanter, knebukser i skinn, linskjorte, bomullsskjorte og vest.

Mannsbunad med variasjon i vestestoff og trøyer
/Moss Avis.

Draktdeler til den rekonstruerte bunaden

Trøye

Snittet med ryggsømmene formet som speilvendte 7-tall er et alderdommelig trekk ved trøya.

Mannsbunad fra Østfold
Av /Norsk bunadleksikon.

Kjolen eller frakken, som er de to vanlige betegnelsene på dette plagget, lages i dag i to utgaver. Den ene er i hvit vadmel, kantet med grønne ullband. Originalen er i dag på Norsk Folkemuseum, men kommer opprinnelig fra Ellefsrød på Idd. Kjolen var med på den aller første særutstillingen ved Norsk Folkemuseum i 1903, og var også utstilt i «Folk og klede – skikk og bruk» som stod på folkemuseet 1994 – 2014. Fargen på de grønne kantebanda på bunaden har variert noe gjennom åra fram mot 1990.

Den blå kjolen er kopi av en annen kjol fra Ellefsrød på Idd, og denne er også ved Norsk Folkemuseum i dag. Kjolen er i mørk blått vadmel med blågrønne ullband som kanting. Denne varianten var ferdig til OL i 1994. I hovedtrekk er den hvite og den blå kjolen like, men enkelte detaljer skiller dem fra hverandre.

Vest

Det hittil siste vestestoffet som er tatt i bruk, er en flerfarget damask med innvevd rosemønster. En av de bevarte vestene fra Ellefsrød på Idd er i tilnærmet likt stoff. Dansepartneren har Løkendrakt.

Mannsbunad fra Østfold
Av .

Fasongen på vesten er kopiert etter en vest fra Ellefsrød på Idd, som nå befinner seg ved Halden historiske samlinger. Stoffet i vesten er også kopiert, det er stripet i rødt og gulgrønt, med blå og hvite spetter. Stoffet er i lin og ull, og blir i dag håndvevd som originalen. Ryggen er av stripet stoff i de samme fargene som forstykkene. Vesten er i dag fôret med linstoff, mens noen tidligere eksemplarer er delvis fôret med blågrønt og hvitt stoff av ull og lin. Bunadvesten er dobbeltspent med sju par knapper. Vesten har en liten ståkrage og nedbrettede slag.

Den andre vesten lages med samme snitt, men i annet stoff. Stoffet er mer stormønstret i fargene blått, hvitt og grønt, på rød bunn. Originalen til denne vesten kommer også fra Ellefsrød på Idd, og er i dag ved Halden historiske samlinger.

I de seinere åra har en også tatt i bruk et rødt ulldamaskstoff til vesten. Stoffet er i rødt og hvitt, med innvevd mønster i flere farger. Det fins også en gammel vest i et slikt stoff fra Ellefsrød på Idd. Stoffet i den gamle vesten kalles brosjert kalemank, og damasken som brukes i dag, er den beste kopien en klarer å lage med moderne teknikk. Det brukes samme snitt til alle tre vestene.

Totalt finnes det fire vestestoff, smal- og bredstripete, brosjert kallemank i rød eller blå bunn.

Bukse

Originalen til buksa kommer også fra Ellefsrød på Idd, og befinner seg ved Halden historiske samlinger. Den er i lyst, semsket skinn. Ved rekonstruksjonen i 1990 ble bunadbuksa lagd i svart vadmel, men nå lages den både i vadmel og skinn. Buksa har brei klaff som kneppes foran, og lukking med knapper og spenner ved kneet.

Skjorte

Det er kopiert to ulike skjorter til bunaden. Den ene er i bomull, originalen kommer fra Gjulem i Rakkestad. Den har enkelt broderiermelinningene. Den andre skjorta er i lin, originalen kommer fra Torp i Onsøy, og er samme skjorte som er utgangspunkt for skjorta til kvinnebunaden. Skjorta skal være ei brudgomsskjorte fra ca. 1840. Denne skjorta har broderi på skulderstykker og ermelinninger. Begge skjortene har monogrammet til eieren brodert under halssplitten foran.

Strømper og strømpeband

Det brukes hvite strikkede strømper til bunaden. Mønsteret er utarbeidet av Signe Rutlin i Oslo, etter et par gamle strømper fra Valdres, nå ved Valdres Folkemuseum. Strømpeband i mange ulike farger er i bruk. Til bunadene som ble lagd før rekonstruksjonen fra 1990 var klar, ble det brukt ulike typer strømper. Derfor er det fortsatt mange med blå strømper å se.

Hodeplagg og halstørkle

Hatten er en høy hatt med sylinderformet pull, i svart filt. Det er ikke kjent hvilket belegg en har for hatten, annet enn at typen var i bruk over store deler av landet rundt 1800. Lauritz Opstad brukte rød topplue til sin bunad, etter forbilde av ei maskinstrikket lue i bomullsgarn fra Ellefsrød på Idd. De fleste mannsbunadene før 1990 ble imidlertid brukt uten hodeplagg.

I dag brukes det ofte silketørkle til bunaden. Disse var tidligere vanskelige å få tak i, og derfor er mange tidlige bunader i bruk uten. Tørklær i mange farger var i bruk i tida rundt 1800, også i Østfold.

Metall

Sølvet som brukes til bunaden, er ikke framlagt for Bunad- og folkedraktrådet. Det er kopiert en dobbelt halsknapp med molteblomstdekorering og ankerformet heng i skjorta, samt mansjettknapper. Det satt slike knapper i den gamle skjorta fra Onsøy da den ble funnet.

Det er to ulike knappetyper i bruk i dag. De fleste har sølvknapper som er utarbeidet med utgangspunkt i knapper fra Idd, men noen har messingknapper i blå kjol. Disse er kopier av gamle knapper fra Valdres, og har ikke lokalt særpreg fra Østfold.

Det er også utarbeidet skospenner i sølv som kan brukes til bunaden. Bevart materiale av gamle skospenner viser at de var lagd i et simplere metall enn sølv. Det fins gamle tinnknapper i en av de gamle vestene som er belegg for bunadvesten, og Bunad- og folkedraktrådet anbefaler at en kopierer knapper i tinn også.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg