METAR

METAR er værobservasjoner for luftfarten. Det er også navnet på en internasjonal kode som brukes til formidling av disse observasjonene, og til ulike flyværvarsel. Koden er utarbeidet av Den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart (ICAO).

Faktaboks

etymologi:

Forkortelsen METAR stammer trolig fra franske «MÉTéorologique Aviation Régulière», men den engelske varianten «METeorological Aerodrome Report» benyttes også.

Værobservasjonene som kalles METAR er et viktig grunnlag for utarbeiding av værvarsel for flyplassene (TAF). METAR sendes ut ti minutter før hver hele time, og eventuelt også ti minutter før hver halve time. De er oppbygd som en tekststreng, der hver parameter har sin faste plass:

STED TID VIND SIKT VÆR SKYER TRYKK TEMPERATUR/DUGGPUNKTSTEMPERATUR EVENTUELT

Denne artikkelen går nærmere inn på hver parameter, men gir ingen uttømmende beskrivelse.

Sted

.
Lisens: CC BY SA 3.0

Stedet observasjonen er gjort angis med fire bokstaver, i såkalt ICAO-forkortelse. Dette kalle gjerne en flyplassindikator, selv om ikke alle METAR sendes fra en flyplass.

Den første indikerer region (E for Europa). Den andre som regel nasjon (N for Norge). De to siste indikerer selve flyplassen (BeRgen, Flesland).

Eksempler:

  • ENVA: Trondheim, VAernes
  • ENGM: Oslo, GarderMoen
Eksempler fra utlandet:
  • EGLL (London Heathrow), EKCH (København Kastrup), ESSA (Stockholm Arlanda)
  • KJFK (JFK New York, USA), ULAA (Arkhangelsk, Russland), FACT (Cape Town)

Tid

Tidspunktet for observasjonen angis med en såkalt dato-tids-gruppe (DTG). Gruppen består av seks siffer, som angir dag, time og minutt. Det gis ingen informasjon om år eller måned. Tidsgruppen avsluttes bokstaven Z, som indikerer at tidspunktet er angitt i UTC.

Eksempel: Trondheim 19. november, klokka 10.20 lokal tid: ENVA 190920Z

Alle observasjoner og varsler innen flyvær inneholder en DTG for å angi gyldighetstidspunkt eller -periode. En observasjon eller et varsel uten tidsangivelse (eller stedsangivelse) kan ikke brukes.

Vind

Vindretning i grader
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Vindgruppen innholder informasjon om fremherskende vindretning, middelvind og eventuelt vindkast (gust).

Vindretning kommer først, og angis med tre siffer, i grader.

  • Nord: 000 eller 360
  • Øst: 090
  • Sør: 180
  • Vest: 270

Vindstyrken som angis er middelvind de siste 10 minutter. Det er mest vanlig å bruke knop (KT).

Dersom de kraftigste vindkastene er 10 knop eller mer, sammenlignet med middelvind, skal det tas med. Da settes en G (for gust) mellom middelvinden og vindkast.

Eksempel: 19015G25KT

I likhet med styrke, vil også retningen variere. Dersom retningen varier med 60 grader eller mer, tas ytterpunktene med, og det settes en V (variable) imellom. Denne tilleggsinformasjonen kommer etter selve vindgruppen.

Eksempel: 18015G25KT 150V210 betyr at det hovedsaklig blåser fra sør, men vindretningen varierer egentlig mellom sørøst og sørvest.

Er variasjonen så stor at det ikke gir mening å sette en retning, angis heller vinden som variabel, med forkortelsen VRB. Dette er veldig vanlig ved svak vind. Eksempel: VRB07KT.

Helt vindstille er det sjelden, men i slike tilfeller skal både vindretning og styrke erstattes med ordet CALM.

Horisontal sikt

Tåke. Adveksjonståke i Nordsjøen, nær det britiske petroleumsfeltet Maureen, idet den er i ferd med å sige innover plattformen Maersk Giant. Fotografert fra petroleumsskipet Petrojarl Varg.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Horisontal sikt, eller synsvidde, angis med fire siffer, i meter. Sikten kan være ulik i ulike retninger, og det som angis i en METAR er den sikten som dominerer. Dette kalles fremherskende sikt.

Sikten angis med ulike intervaller, og rundes av nedover. Jo dårligere sikt, jo mindre intervall.

Sikt Rundes ned til nærmeste
5 – 10 km 1000 m
800 m – 5 km 100 m
50 m – 800 m 50 m
Er sikten 10 km eller mer angis dette som 9999. Er sikten dårligere enn 5 KM må kommende værgruppe forklare hvorfor. Det kan for eksempel være dis, snø eller kraftig regn.

Er sikten dårligere enn 1 km forklares det ofte med tåke (FG), men det kan også skyldes bland annet tett snøfall.

Vær

Snøbyge: SHSN
.

Vær-gruppa gir informasjon om eventuell nedbør, tåke, torden og andre vær-fenomener.

Eksempel: RA (rain), DZ (drizzle), GR (grêle), FG (fog), SN (snow), TS (thunder storm).

Kombinasjoner av ulike nedbørsformer er vanlig, og blir også angitt i en METAR. RADZ er for eksempel en blanding av regn og yr. Sludd blir angitt som en blanding av regn og snø: RASN eller SNRA.

Dersom nedbøren kommer i form av byger, settes SH foran nedbørformen (f.eks. SHRA, showers of rain). Frysende nedbør eller tåke indikeres med FZ (freezing).

Nedbør kan ha et fortegn som indikerer intensitet. Minus indikerer at nedbøren er lett, ingen fortegn indikerer middels kraftig nedbør, og pluss indikerer kraftig nedbør.

Eksempel: -RA (lett regn), +SHSN (kraftige snøbyger), RASN (middles kraftig sludd).

Skyer

En METAR skal inneholde informasjon om skyer, både mengde og høyde. I virkeligheten er det ofte mange forskjellige skyer i ulike nivåer. I en METAR sorteres skyene i opptil tre skygrupper. Man kan ta med en fjerde gruppe dersom denne gir informasjon om bygeskyen cumulonimbus.

Skymengede

Når man observerer skyer, tenker man på himmelen som en kake som skal deles i åtte deler. Hvor mange åttedeler er skyer?

Skymengde METAR I værmeldinga
1/8 til 2/8 FEW "Lettskyet"
3/8 til 4/8 SCT (scattered) "Delvis skyet"
5/8 til 7/8 BKN (broken) "Skyet eller delvis skyet"
8/8 OVC (overcast) "Skyet"

Skyhøyde

Hvor høyt er undersiden av skyene over observasjonsstedet? I en METAR angis skyhøyden i hundre fot (FT), og med tre siffer.

Eksempel: Det er nesten helt overskyet, omtrendt sju åttendeler av himmelen er dekket av skyer. Undersiden til skyene er ca 100 meter over bakken, noe som tilsvarer 300 fot. I en METAR angis dette som BKN003.

I visse tilfeller er det ikke er mulig å angi skyhøyde, for eksempel fordi det er tåke og skyen ligger på bakken. Da skal skygruppene erstattes med vertikal sikt, altså hvor langt man kan se oppover.

Eksempel: 0500 FG VV005. Den horisontale sikten er 500 meter, det er tåke, og den vertikale sikten er 500 fot.

Skytyper

Fullt utviklede cumulonimbus-skyer.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

I en METAR er det bare to skytyper som spesifiseres:

CB (CumulonimBus): Bygesky som forbindes med kraftig turbulens og ising. Skyene kan potensielt også gi kraftige byger, hagl og torden.

TCU (Towering CUmulus): Opptårnet haugsky, Cumulus Congestus på latin. Forbindes med kraftig ising og noe turbulens. Denne skyen kan gi byger, og den kan utvikle seg videre til en cumulonimbus.

Temperatur og duggpunktstemperatur

I tillegg til lufttemperaturen, er det nyttig å vite hvor fuktig lufta er. Duggpunktstemperatur er den temperaturen lufta må avkjøles til for å oppnå kondensasjon. Forskjellen mellom lufttemperatur og duggpunktstemperatur sier noe om luftfuktigheten. Jo mindre forskjell, jo fuktigere luft. Duggpunkttemperaturen kan aldri være høyere enn lufttemperaturen.

Lufttemperatur og duggpunktstemperatur separeres med en skråstrek. Begge angis med to siffer, og i hele grader Celsius. Det rundes av til nærmeste grad, og halve grader rundes mot høyere temperatur.

Temperatur under null skrives med en M foran verdien.

Eksempel: 02/M02 (to plussgrader, duggpunktstemperatur minus 2).

Lufttrykk

Lufttrykk er viktig blant annet for flyenes høydemålere. I en METAR regnes lufttrykket som måles på stedet om til lufttrykk i havnivå, som i flymeteorologien kalles QNH.

QNH angis med fire siffre, i hektopascal. Bokstaven Q settes foran Eksempel: Q1007.

Eventuelt

En METAR inneholder alltid gruppene som er nevnt til nå. Noen steder sendes METAR med en eller flere grupper i tillegg.

Sjøtemperatur og sjøgang

En observasjon som er gjort på sjøen inneholder gjerne informasjon om sjøtemperatur (W) og sjøgang (S).

Eksempel: W09 S5 betyr at sjøtemperaturen er 9 grader, og sjøgangen er "røff". Det vil si at bølgehøyden er mellom 2,5 og 5 meter.

TREND

En TREND er et kortfattet totimersvarsel som en flyværtjeneste kan hekte på en METAR. Dersom det ventes signifikante endringer skrives det, hvis ikke brukes betegnelsen NOSIG.

TREND blir en del av selve METARen:

METAR ENBR 051750Z 32012KT 9999 FEW015 SCT020TCU SCT025 10/06 Q1011 TEMPO SHRA BKN014 RMK WIND 1200FT 32021KT=

Denne TRENDen forteller at det ventes perioder med byger og lavere skydekke.

Remarks

Relevant tilleggsinfo kan legges inn i en MATAR som en bemerkning. Denne informasjone gis etter forkortelsen RMK (remark). Mange flyplasser har med høydevind fra en topp i nærheten som fast post på sine METAR.

Eksempel: METAR ENBR 051820 17008KT 9999 FEW004 SCT020TCU 12/10 Q0998 RMK WIND 1200FT 19020G30KT

MOTNE-koder

En MOTNE-kode er en kode som gir informasjon om en rullebanes tilstand (rullebanestatus). Koden består av åtte tall, og kan gis som tilleggsinformasjon i en METAR. Koden oppgir hva rullebanen er dekket av (snø, slaps, is), hvor stor del av banen som er dekket, tykkelsen på dekket, og antatt bremseeffekt. MOTNE-koden er sjeldent i bruk for tiden.

SPECI

Ved signifikante endringer i værforholdene siden siste rutinemessige METAR ble sendt, sendes en ny observasjon, som da kalles SPECI. Ved lufthavner som rutinemessig sender METAR hver halvtime, sendes det ikke SPECI.

AUTOMETAR

En METAR kan gjøres kun ved hjelp av instrumenter, og sendes ut automatisk. Da vil METARen alltid starte med ordet AUTO. Kvaliteten er ikke like god som manuelle observasjoner, og flyværvarselet TAF lages kun unntaksvis med AUTOMETAR som grunnlag.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg