Synsvidde, den største distanse det er mulig å se og kjenne igjen siktmerker, et uttrykk for den avstand man kan se, sikten.

Vil være bestemt av atmosfæriske forhold (luftens renhet, tettheten av tåke m.m.), av siktmerkenes form og størrelse, av observatørens evne til å skjelne kontraster m.m. Synsvidden blir registrert for at man skal få et bilde av luftens tilstand, men ikke minst for dens store betydning for samferdsel, f.eks. flytrafikk. En måte å måle synsvidde på er å registrere den svekking en lysimpuls utsettes for når den passerer en viss distanse gjennom luften.

I tåke kan synsvidden være under 50 m, i klarvær over 100 km. Ved normale forhold er synsvidden mellom 2 og 20 km.

Lysvidden er den største avstand en observatør kan ha fra lyskilden for å kunne se lyskilden. Lysvidden påvirkes av de samme faktorene som synsvidden, men i tillegg kommer lyskildens styrke. Lysvidden er alltid større enn synsvidden (den meteorologiske sikten).

En lyskilde kan ses på mye lengre avstand enn et siktmerke som en meteorologisk observatør benytter når synsvidden bestemmes.

For å øke sikkerheten ved landing på flyplasser under forhold med dårlig synsvidde (f.eks. tåke, nedbør), plasseres lyskilder på og langs rullebanen. En observatør plassert ved rullebanens terskel kan observere hvor god lysvidden er langs rullebanen. Dette forteller flygeren hvilken lysvidde han vil oppleve i det flyet når rullebanen. Det fins også instrumenter som kan plasseres langs rullebanen som måler lysvidden (runway visual range).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.