Lev Vygotskij

Faktaboks

Uttale
vygˈotskij
Lev Vygotskij

Lev Semjonovitsj Vygotskij

Født
17. november 1896
Død
11. juni 1934
Fødested
Orsja, Hviterussland
Dødssted
Moskva, Sovjetunionen
Lev Vygotskij regnes som grunnleggeren av kulturhistorisk psykologi.
Lev Vygotskij av . CC BY SA 3.0

Lev Semjonovitsj Vygotskij var en russisk-jødisk psykolog, født i Orsha, Hviterussland. Han regnes som grunnleggeren av kulturhistorisk psykologi, men har også gitt viktige bidrag innenfor psykologisk metodologi, (spesial-)pedagogikk, spesialpsykologi, kulturantropologi, utviklings- og kognitiv psykologi, psykolingvistikk, pato- og nevropsykologi.

Etter Vygotskijs tidlige død, ble hans kulturhistoriske perspektiv, virksomhetsteorien, videreført av blant annet Kharkov-skolen, Alexei Nikolaevich Leontiev, Aleksander R. Lurija og Bluma W. Zeigarnik. Vygotskijs innflytelse i Vesten ble merkbar først fra 1960-årene, via blant andre Roman Jakobson, Jerome S. Bruner og Michael Cole.

Idéhistorisk er Vygotskijs ideer forankret i tradisjonen fra blant andre Baruch Spinoza, Georg W. F. Hegel, Karl Marx, Ludwig Feuerbach, Edmund Husserl, Gustav Shpet og nykantianere som Ernst A. Cassirer og Paul Natorp. Vygotskij var også påvirket av kulturhistorikere som Pierre Janet, Henri Wallon og Georges Politzer, russisk formalisme, Émile Durkheims sosiologi og gestaltpsykologien, særlig Kurt Lewins feltteori.

Vygotskijs teorier må ses i sammenheng med den såkalte «sølvalderen» i russisk kulturhistorie, preget av verdensnavn innenfor litteratur-, språk-, teater-, og naturvitenskap, blant andre Roman O. Jakobson, Vladimir Majakovskij, Sergej Eisenstein, Viktor Sjklovskij, Ilja Erenburg og Osip Mandelsjtam.

Vygotskij utviste betydelig interesse for den «strukturalistiske revolusjon» innenfor språkvitenskap og litterær teori. Trolig gjennom sin fetter, som tilhørte Petrograd-formalistenes skole, ble han kjent med formalistenes hovedverker.

Vygotskijs ambisjon om et nytt paradigmeskifte innenfor psykologien åpenbarer seg i hans forsøk på å utvikle en holistisk teori om menneskets sosiokulturelle utvikling som en kontinuerlig, interaktiv og meningsdannende prosess. For Vygotskij er menneskets personlighetsdannelse kontinuerlig bestemt av sosiale og kulturelle kontekster.

Karakteristisk for vygotskiansk psykologi er en moderat sosialkonstruktivisme, som hovedsakelig utkrystalliserte seg i Vygotskijs forskningsvirksomhet i årene 1924–1934; særlig innenfor «defektologi», det vil si teoretiske og kliniske studier av utvikling, læring og oppdragelse av barn og ungdom med ulike utviklingsforstyrrelser. De siste leveårene utarbeidet Vygotskij sine teorier om psykiske funksjoner i ontogenese (normalt utviklingsforløp) hovedsakelig basert på studier av psykiske funksjoner i dysontogenese (ved utviklingsforstyrrelser).

Vygotskij representerer et brudd med den tradisjonelle psykologiens fokus på introspeksjon, til fordel for en sosialpsykologisk, kontekstuell forståelse av mennesket. Her spilte det som senere ble omtalt som «den språklige vending» en viktig rolle, med hovedfokus på kontekst og semiotikk.

Les mer i Store norske leksikon

Verker

Blant Vygotskijs viktigste verker er:

  • Doktoravhandlingen Psychology of art (1915/1925),
  • Thinking and speech (1934),
  • The historical meaning of the crisis of psychology (1927),
  • Fundamentals of defectology (1924–1934),
  • The development of higher psychological processes (1931),
  • History of the development of higher mental functions (1931),
  • Problems of the development and dissolution of higher mental functions (1934).

Litteratur

  • Asmolov, Aleksandr (1998). Vygotsky today: On the verge of non-classical psychology. New York: Nova Science Publishers.
  • Asmolov, Aleksandr (2007). Psihologija litsjnosti: kulturno-istoritsjeskoje ponimanie razvitija tsjeloveka. [The Psychology of Personality: A Cultural-Historical View on Human Development]. Smysl, Moskva.
  • Daniels, Harry, Cole, Michael & Wertsch, James V. (2007). The Cambridge Companion to Vygotsky. Cambridge University Press.
  • Jantzen, Wolfgang (2008). Kulturhistorische Psychologie heute: Methodologische Erkundungen zu L.S. Vygotskij. In Giest & Rückriem (red.). International Cultural-Historical Human Sciences, vol. 22, Berlin.
  • Rodina, Katarina A. (2006). The Neo-Vygotskian Approach to Early Communication: A Cultural-Historical and Activity Concept of Ontogeny. Nordic Psychology, Vol. 58 (4): 331–355.
  • Rodina, Katarina A. (2008). Vygotskij og Inkludering. Kommentarer til arbeidet med å oversette «Vygotskij og inkludering» av Harry Daniels. Spesialpedagogikk, nr. 4, 4–15.
  • Roth, Wolff-Michael & Lee, Yew-Jin (2007). Vygotsky’s Neglected Legacy: Cultural-Historical Activity Theory. Review of Educational Research, 77: 186–232.
  • Yasnitsky, Anton & Ferrari, Michel (2008). From Vygotsky to Vygotskian Psychology: Introduction to the History of Kharkov School. Journal of the History of the Behaviourial Sciences, Vol. 44 (2): 119–145.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg