Aleksander Romanovitsj Lurija, nevropsykolog fra Sovjetunionen. Lurija var professor i psykologi ved Statsuniversitetet i Moskva, senere leder for Institutt for nevropsykologi samme sted. Han var påvirket av blant annet sin lærer L. S. Vygotskij og forsket på språkvansker og talens betydning for psykisk utvikling.

Under den andre verdenskrig utførte Lurija banebrytende, hjernekirurgisk forskning. Han bidro også til et nytt rammeverk for forståelse av hjernens organisering av mentale prosesser. Dette gjorde han med utgangspunkt i Vygotskiansk psykologi, det vil si med fokus på de mentale funksjoners kulturhistoriske opprinnelse og medierte struktur.

Aleksander Lurija kan betraktes som en grunnlegger av klinisk nevropsykologi. Han beskrev sentrale nevropsykologiske syndromer relatert til blant annet subkortikale strukturer (primært venstre hjernehalvdel), samt dypere strukturer som ligger langs midtlinjen. Lurija viet særlig oppmerksomhet til studiet av det såkalte temporallappsyndromet.

Lurijas forskning kan beskrives som utpreget tverrfaglig, både empirisk og teoretisk.

  • Traumatic Aphasia (1947)
  • Higher Cortical Functions in Man (1962)
  • The Brain and Mental Processes (1963/1970) 
  • Foundations of Neuropsychology (1973) 
  • The Neuropsychology of Memory (1974/1976) 
  • The Working Brain (1973)
  • Basic Problems of Neurolinguistics (1975)
  • Neuropsychology Review, 1999: Volum 9, utgave 1-2. Spesialnumre om Aleksander R. Lurija og hans betydning for nevropsykologien. 
  • Akhutina, T., Glozman J., Moskovich, L., Robbins,D (Eds) 2005: A.R. Luria and Contemporary Psychology: Festschrift Celebrating the Centennial of the Birth of Luria. Nova Science Publishers, Inc, New York.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.