sosialkonstruktivisme

Sosialkonstruktivisme, brukes som betegnelse på et perspektiv i sosiologi og andre samfunnsfag, hvor man betrakter menneskers virkelighetsforståelse som kontinuerlig formet av opplevelser de har, situasjoner de befinner seg i og knyttet til hvem de kommuniserer med.

Faktaboks

Også kjent som

sosial konstruktivisme

Retningen kan føres tilbake til Chicago-sosiologen William Isaac Thomas (1863–1947) og sosiologen Alfred Schutz (1899–1959). Det såkalte Thomas-teoremet, «Det mennesket oppfatter som virkelig, blir virkelig i sine konsekvenser», illustrerer hvordan aktørers fortolkninger kan ha betydning for ulike valg og samfunnets utvikling. Sosiale fenomener ansees da verken som gitte, konstante eller nødvendigvis funksjonelle, men snarere som formet og omformet gjennom aktive fortolkninger og definisjoner som oppstår ved sosial samhandling.

Senere har særlig Peter Berger og Thomas Luckmanns bok The Social Construction of Reality fra 1966 vært betydningsfull for forståelse av perspektivet og dets popularitet.

Berger og Luckmann er opptatt av hvordan samhandling i samfunnet skaper en felles virkelighet. Det skjer gjennom tre parallelle prosesser:

  1. internalisering, der aktørene ubevisst suger opp samfunnets strukturer og forventninger
  2. eksternalisering, der de (gjen)skaper ny virkelighet
  3. objektivering, som endrer de sosialt skapte strukturene til størrelser som tas for gitt, og dermed kan sies å bli objektive

Disse parallelle prosessene er ment å forklare institusjonalisering, det vil si hvordan rutinemessig sosial samhandling får strukturelle trekk slik at de tas for gitt i et samfunn som det sosiologen Émile Durkheim kaller sosiale fakta. En slik institusjon kan være kjernefamilien, som tas for gitt som et noenlunde konstant sosialt faktum, med betydelig stabilitet i et samfunn som det norske.

Kritikk

Kritikere av perspektivet har angrepet det for å være fullstendig relativistisk, hvor alt er å oppfatte som «sosiale konstruksjoner» i motsetning til objektive realiteter. Svaret på denne kritikken har i all hovedsak vært at man ikke avviser eksistensen av objektive realiteter og fakta, men at tolkningen av realiteter/fakta må gis betydning.

I mange samfunnsvitenskapelige disipliner (som sosiologi og sosialantropologi) er det derfor en såkalt «mild variant» av sosialkonstruktivisme som er utbredt. Den avviser ikke eksistensen av reelle objekter, men er opptatt av betydningen av meningene som tillegges slike, samt at meninger om fenomener har betydning for handlingen rettet mot fenomenet.

Kritikk av denne milde varianten er gjerne knyttet til en usikkerhet om hvor betydningsfull mening og tolkning er sett opp i mot objektive kvaliteter ved ulike fenomener.

Eksempel: en føflekk

Et illustrerende eksempel på denne varianten kan være en føflekk. Den eksisterer uavhengig av øyet som ser, den er altså en objektiv (og biologisk) realitet. Men om den er ondartet og skal tas vekk, kan bli opp til eksperter å vurdere. Hvorvidt den er knyttet til en risikoatferd, som soling, fra føflekkens eier, må ses på som gjenstand for forhandling mellom den potensielle pasienten, legen(e) og samfunnet for øvrig.

I enkelte land vil forsikringsselskaper også kunne være relevante i slike forhandlinger. Også helsemyndighetene kan være part for eksempel ved at de håndterer epidemiologiske data og generelle råd om forebygging. Solkremprodusenter, solariumeiere og moteindustri er også eksempler på aktører som gjennom sin atferd forhandler om fenomenets mening i det store bildet. Hva føflekken representerer, kan dermed sies å formes eller konstrueres sosialt, eller i samfunnet, i ulike former for forhandlingsprosesser mellom pasient, behandlingsapparat og andre relevante samfunnsaktører. Mens for eksempel medisinen er opptatt av å kunne diagnostisere og eventuelt behandle problemet, er man innenfor et sosialkonstruktivistisk sosiologisk perspektiv opptatt av å forstå disse forhandlingsprosessene.

Betydning

Et viktig bidrag fra den sosialkonstruktivistiske sosiologien er dens påpekning av at samfunnets institusjoner, som blant annet skolen, rettsvesen, marked og familie, formes av samfunnet de er en del av: Meninger og tilhørende praksis får strukturelle trekk, og oppfattes som objektive gjennom disse institusjonene. Institusjonene tas for gitt innen hvert samfunn, men vil kunne variere i betydelig grad mellom ulike samfunn (for eksempel nasjoner).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Mona Lee Andersson

Hei.
Lurer på om sosialkonstruktivisme er det samme som sosialkonstruksjonisme? Hva er eventuelt forskjellen mellom de to?

svarte Andreas Tjernshaugen

Hei, beklager at denne ble liggende ubesvart. De to uttrykkene er i hvert fall beslektet og har til dels overlappende betydning. Det er nok også en del forskjell på hva ulike forfattere legger i ett og samme begrep. Siden begge begrepene brukes innenfor en rekke forskjellige spesialfelter, vil jeg tro det ikke finnes noen helt entydig forskjell på det ene og det andre.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg