sosialkonstruktivisme

Kritikere av perspektivet har angrepet det for å være fullstendig relativistisk, hvor alt er å oppfatte som «sosiale konstruksjoner» i motsetning til objektive realiteter. Svaret på denne kritikken har i all hovedsak vært at man ikke avviser eksistensen av objektive realiteter og fakta, men at tolkningen av realiteter/fakta må gis betydning.

I mange samfunnsvitenskapelige disipliner (som sosiologi og sosialantropologi) er det derfor en såkalt «mild variant» av sosialkonstruktivisme som er utbredt. Den avviser ikke eksistensen av reelle objekter, men er opptatt av betydningen av meningene som tillegges slike, samt at meninger om fenomener har betydning for handlingen rettet mot fenomenet.

Kritikk av denne milde varianten er gjerne knyttet til en usikkerhet om hvor betydningsfull mening og tolkning er sett opp i mot objektive kvaliteter ved ulike fenomener.

Et illustrerende eksempel på denne varianten kan være en føflekk. Den eksisterer uavhengig av øyet som ser, den er altså en objektiv (og biologisk) realitet. Men om den er ondartet og skal tas vekk, må bli opp til eksperter å vurdere. Hvorvidt den er knyttet til en risikoatferd, som soling, fra føflekkens eier, må ses på som gjenstand for forhandling mellom den potensielle pasienten, legen(e) og samfunnet for øvrig.

I enkelte land vil forsikringsselskaper også kunne være relevante i slike forhandlinger. Også helsemyndighetene kan være part for eksempel ved at de håndterer epidemiologiske data og generelle råd om forebygging. Solkremprodusenter, eiere av solarium og moteindustrien er også eksempler på aktører som gjennom sin atferd forhandler om fenomenets mening i det store bildet. Hva føflekken representerer, kan dermed sies å formes eller konstrueres sosialt, eller i samfunnet, i ulike former for forhandlingsprosesser mellom pasient, behandlingsapparat og andre relevante samfunnsaktører. Mens for eksempel medisinen er opptatt av å kunne diagnostisere og eventuelt behandle problemet, er man innenfor et sosialkonstruktivistisk sosiologisk perspektiv opptatt av å forstå disse forhandlingsprosessene.

Et viktig bidrag fra den sosialkonstruktivistiske sosiologien er dens påpekning av at samfunnets institusjoner, som blant annet skole, rettsvesen, marked og familie, formes av samfunnet de er en del av: Meninger og tilhørende praksis får strukturelle trekk, og oppfattes som objektive gjennom disse institusjonene. Institusjonene tas for gitt innen hvert samfunn, men vil kunne variere i betydelig grad mellom ulike samfunn (for eksempel nasjoner).

• sosiologi