Jean Piaget

Faktaboks

Jean Piaget
uttale:
pjaʒˈɛ
født:
9. august 1896, Neuchâtel, Sveits
død:
16. september 1980, Genève, Sveits

Jean Piaget

Av /NTB Scanpix ※.

Jean Piaget var en sveitsisk psykolog og filosof. Han var født i Neuchâtel i Sveits der hans far var professor i litteratur. Han var professor ved universitetet i Genève fra 1929 til 1975, direktør for det internasjonale byrå for pedagogikk (B.I.E.), og leder av Centre international d'épistémologie génétique, som ble stiftet i 1955. Han tok en doktorgrad i biologi før han studerte videre ved universitetet i Zürich der han ble interessert i psykoanalyse. Piaget døde i 1980 i Genève, 84 år gammel.

Man kan si at Piagets prosjekt var å forstå hvordan kunnskap oppstår og utvikles. Problemstillingene hans er først og fremst av epistemologisk art og ikke psykologisk eller pedagogisk selv om hans teorier, spesielt stadieteorien, ble svært populær blant psykologer og pedagoger. Studier av barns utvikling kan heller sies å være et middel enn et mål for å forstå kunnskapens egenart.

I 1920-årene publiserte Piaget en rekke betydningsfulle bøker om barns utvikling fra «egosentriske individer» til mennesker som kan tenke rasjonelt og erkjenne sannhets- og moralnormer. Det vakte oppsikt at han mente at barn helt opptil 6–7 års alder ikke forstår at andre mennesker kunne ha et annet perspektiv på verden enn det de selv har. Han baserte påstandene sine på studier av barns språk. Barn opp til denne alderen synes ikke å snakke til andre for å gi informasjon eller for å forstå hva andre mennesker mente om omgivelsene og det som skjedde. Han observerte at barna stort sett snakket til seg selv.

Senere foretok han gjennom et omfattende forskningsarbeid, detaljerte undersøkelser over utvikling av intelligens og tenkning fra fødsel og til voksen alder.

Kognitive utviklingsstadier

Hans stadieteori om tenkningens utvikling har kanskje vakt størst oppmerksomhet. Utgangspunktet for Piaget var at den logiske tenkningen hos barn var kvalitativt forskjellig fra den voksnes. Han mente at barns logiske evner utviklet seg i stadier og at det dreide seg om hvordan og når barn får forståelse av logiske relasjoner. Han gjennomførte i denne sammenheng en serie studier av hvordan barn oppfattet tid, rom, mengde, hastighet og så videre. Han tenkte at intelligens var å mestre problemer av logisk natur.

Ifølge stadieteorien er det mulig å dele utviklingen av den logiske tenkningen inn i fire kvalitativt forskjellige perioder; den sensomotoriske, den preoperasjonelle, den konkret-operasjonelle og den formal-operasjonelle perioden.

Den sensomotoriske fase

Den sensomotoriske fase strakk seg fra fødsel til barnet var omtrent 1 ½ år. Den karakteriseres av at barnets sanseopplevelse eller sensorisk opplevelse og bevegelse var nært koblet til hverandre uten at det var noen kognitivt (tankemessig) element tilstede. Erfaringer med ting førte til at barnet langsomt lærer seg konsekvensene av sine handlinger. Det lærer at ting kan falle på gulvet, klosser lager lyd når de slås mot bordet, at vann søles på bordet når glasset velter og så videre. Piaget mente også at det var i dette stadiet at barn lærer at objekter har varighet, ikke forsvinner selv om det ikke er synlige. Han undersøkte om barnet hadde oppnådd objektpermanens ved å dekke til en leke og hvis barnet ikke viste noen tegn på at det hadde skjedd en forandring hos objektet, hadde barnet ennå ikke etablert objektpermanens. Forsøkene resulterte i hypotesen om at barn ikke hadde oppnådd denne evnen før ved ti måneders alder. Barnet har også utviklet evnen til å bruke symboler i lek i dette stadiet. Det kunne for eksempel være en kloss som representerte en bil, eller en pinne som var et dyr.

Den preoperasjonelle fase

Den preoperasjonelle fase strakk seg fra barnet var to til omtrent syv år. Piaget mente at barnet ikke mestret det han kalte logiske operasjoner. Det kunne leke med eller manipulere objekter som vi så i forrige stadium, men kunne ikke forstå mengde eller form slik at hvis et objekt hadde forandret form så kunne ikke barnet forstå at det hadde samme mengde. Han kalte denne evnen reversibilitet – det å kunne forstå at når man forandret et objekt, for eksempel form, ville objektet være det samme objektet når man reverserte objektets form tilbake til den opprinnelige formen. Han demonstrerte denne egenskapen ved å gi barnet spesielle oppgaver. Han helte blant annet like mye vann i to like glass slik at barnet så at det var like mye vann i begge glassene. Så helte han vannet fra det ene glasset over i et tynnere og høyere glass og spurte barnet om det nå var like mye vann i glassene. Barnet på fire–fem år vil svare at det er mer vann i det tynne glasset. Evnen til å forstå at logiske operasjoner var reversible kalte han konservering.

Det konkret-operasjonelle stadiet

Den tredje stadiet kalte han det konkret-operasjonelle stadiet. Det varte fra barnet var syv til elleve år. Barnet har nå lært å utføre konkrete, logiske handlinger, men forstår ikke abstrakte hendelser. Vannglasseksemplet vil ikke barnet forstå før ved syv–åtte års alder. Det er i dette stadiet at barnet også begynner å forstå klassifisering av objekter. Det kan nå for eksempel velge ut alle blå klosser fra en ekse med klosser med forskjellige farger og former. Det kan også kategorisere i løpet av dette stadier, for eksempel at dyr er fellesbetegnelse på alle dyr som katt, hund, hest og så videre. Evnen til reversibel tenkning (reversibilitet) oppstår også nå. Hvis man har en leirklump som ser ut som en ball og den rulles ut til en pølse, vil barnet nå forstå et pølsa kan rulles tilbake til en ball.

Det formal-operasjonelle stadiet

Det fjerde stadiet kalte han det formal-operasjonelle stadiet og strakte seg fra barnet var 11 til 15 år. Nå er barnet i stand til å forestille seg noe som ikke har skjedd men som kan komme til å skje. Det er ikke lenger avhengig av konkrete objekter for å kunne forstå abstrakte fenomener. Piaget beskriver dette som at barnet er i stand til å danne seg hypoteser om hva som kan skje. Barnet kan resonnere seg fram til for eksempel hva som vil skje hvis hun ikke rekker bussen. I dette stadiet blir også barnet meget opptatt av sine egne meninger og holdninger. De kan fremstå som egosentriske og oppleve at andre kritiserer deres meninger og atferd.

I de senere år har det vært reist en del kritikk mot både stadiebegrepet og mot Piagets metoder. Blant annet har man hevdet at bedømmelse av barns forståelse på ulike alderstrinn, i for stor grad skjedde med eksperimentators øyne i stedet for med bakgrunn i barnets egen opplevelse av forsøkssituasjonen.

Piaget ble utnevnt til æresdoktor ved Universitet i Oslo i 1961.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg