tempera

Jomfru Maria og barn, Johannes og en engel, tempera på treplate, 84,5x84,5 cm., utført i Sandro Botticellis verksted omkring 1490. Legg merke til det runde formatet, som på italiensk kalles tondo. Maria gir barnet brystmelk.
The National Gallery, London, Public Domain.
Lisens: CC BY NC ND 4.0
Uten tittel, tempera på lerret, 130x100 cm., malt av Arne Malmedal i 1969.
Nasjonalmuseet, Oslo, Fri ikke-kommersiell bruk.

Artikkelstart

Tempera er en betegnelse for maleteknikk med temperafarger. Malingen blir laget ved innblanding av pigment i spesielle emulsjoner, for eksempel egg-, kasein-, olje- eller voksemulsjoner, eller også blandinger av disse. Tempera brukes som oftest til dekorativ maling eller malerier.

Faktaboks

Uttale
tˈempera
Etymologi
av latin ‘blande i riktig forhold’

Temperamaleri er kjent helt tilbake til antikken. Sør for Alpene var eggtempera den vanligste typen maling inntil oljemaleriet ble dominerende på 1400-tallet. Nord for Alpene ble olje benyttet som bindemiddel langt tidligere.

De viktigste typer er eggtempera, eggoljetempera og kaseintempera. Malingen kan brukes på nesten all slags bunn, men først og fremst på puss, tre eller lerret. Kan også brukes som undermaling for oljemaleri. Teknikken gir en matt glans. Temperafargene er vanskelige å behandle på grunn av uberegnelige forandringer som kan skje under tørking og fernissering. Teknikken har likevel også vært brukt i nyere norsk veggmalerier, for eksempel av Hugo Lous Mohr i Oslo Domkirke og av Reidar Aulie og Karl Høgberg i Oslo Rådhus.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • W. Krogh-Fladmark: Tempera, i: J. Holmgren, O. Landmark og A. Vesterlid (red.): Husbygging, III, Oslo 1954, ss. 440–42.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg