en form for fargeperspektiv som skyldes at en farges valør blir lysere og mer blålig jo lenger borte den er fra betrakteren. Ved hjelp av luftperspektiv kan man derfor oppnå dybdevirkning ved å la de fjerne ting være lysere og mer blålige enn de nære. Konstateringen av luftperspektiv var en følge av den voksende naturiakttagelse under ungrenessansen. Domenico Veneziano (ca. 1400–61) var blant de første italienske malere som utviklet denne formen for perspektiv; senere dyrket særlig Leonardo da Vinci og Milanoskolen luftperspektivet (se perspektiv).