Medusa
Medusa
Vasemaleri som viser Persevs i det han er i ferd med å halshugge Medusa. Athene står og ser på. Vasen er fra rundt 450/440 fvt. og står i dag i Metropolitan Museum of Art i New York.
Gorgon Syracuse
Relieff av en gorgon (Medusa) fra helligdom i Syrakus i Sicilia fra rundt 620–600 fvt. Medusa framstilles her som et skremmende monster. Pegasus er under hennes høyre arm.

Medusa er et monster fra gresk mytologi. Ifølge mytene har hun slangehår som gjør at alle som ser på henne, blir til stein.

Faktaboks

Uttale
medˈusa

Medusa er en av tre gorgoner som ifølge mytene var barn av Ceto (et sjømonster) og Phorkys (sønn av Nerevs og Gaia). De andre gorgonene er Stheino (styrke) og Euryale (vidvandre).

Det finnes mange myter om Medusa. De som er mest kjent i dag, finnes i eposet Metamorphoses av Ovid fra omkring år 8 evt. samt Bibliotheke, en samling av greske myter som feilaktig er tilskrevet den greske historikeren og dikteren Apollodoros fra Athen. Samlingen er fra omkring de første to århundrene evt.

I mytene

Medusa
Medusa med slangehode. Mosaikk fra Kea, 200-tallet evt.
Av /Arkeologisk museum Athen.
Lisens: CCO 1.0

Ifølge mytene er Medusa opprinnelig en prestinne for gudinnen Athene. Hennes skjønnhet er så stor at havguden Poseidon blir forelsket i henne. Han jager derfor etter Medusa og innhenter henne i Athenes tempel, hvor han voldtar henne. Athene tar dette ille opp, både fordi Medusa har mistet sin jomfrudom, og fordi det har skjedd i hennes helligdom. Athenes vrede går ut over Medusa, som blir forvandlet til et monster med vinger, store glødende øyne, store tenner, lang tunge, klør av bronse og slangehår som gjør at alle som ser på henne, blir forvandlet til stein. Dette ble Medusas forbannelse, og hun bosetter seg derfor i utkanten av verden.

Det er fra mytene om Persevs at Medusa er mest kjent. Helten Persevs blir lurt til å love sin rival Polydektes å drepe Medusa, noe Polydektes går med på. Athene hjelper Persevs med denne oppgaven siden hun ser på Medusa som sin fiende. Først forklarer hun hvordan Medusa ser ut slik at han ikke skal ta feil av henne og de andre gorgonene. Deretter gir hun Persevs et skinnende skjold slik at han skal kunne se Medusa i speilbildet og dermed unngå å bli forstenet. Persevs får også magiske gjenstander fra andre guder for å kunne utføre denne oppgaven, blant annet en sigd av adamantium. Så drar han til Hyperboreernes land hvor han finner Medusa som sov blant forsteinede mennesker og dyr som hadde sett på henne. Ved hjelp av skjoldet og sigden kapper han av Medusas hode. Fra hennes døde kropp springer den bevingede hesten Pegasus og kjempen Chrysaor, begge barn av Poseidon.

Selv etter sin død har Medusas slangehode makt. Persevs bruker Medusas hode som våpen, blant annet mot kjempen Atlas som har fornærmet Persevs. Medusas hode forvandler ifølge fortellingen Atlas til fjellkjeden Atlas i Marokko, Algerie og Tunisia. Hodet har altså fortsatt en dødelig kraft. Persevs bruker det når han er i håpløst undertall, og gjør også til slutt Polydektes til stein med det. På vei tilbake fra oppdraget drypper noe av Medusas blod ned i ørkenen, og av det springer det fram giftige slanger.

Vel tilbake etter oppdraget gir Perseus Medusas hode til Athene. Det fortelles da at Athene bruker hodet som en aegis. Det er usikkert hva nøyaktig dette er, men det er noe som beskytter. En vanlig tolkning i antikken var at det er et skjold, og at Athene plasserer hodet på skjoldet som beskyttelse.

Det fortelles også at Athene gir to flasker eller dråper med Medusas blod til Asklepios, halvguden som ses på som grunnleggeren av legekunsten. I den ene flasken er blod tatt fra Medusas venstre side, som kan vekke de døde til live. I den andre var blod fra hennes høyre side, en kraftig gift som fører til øyeblikkelig død. Denne historien omtales blant annet av tragedieforfatteren Evripides på midten av 400-tallet fvt. Andre igjen sier at Athene og Asklepios deler blodet seg imellom; Athene tar det giftige blodet og Asklepios det helbredende.

Vi møter også Medusa hos Homer, i bok elleve av Odysseen, men da er hun allerede død og knyttes til dødsriket Hades. Herakles møter henne også i Hades da han er der for å hente den trehodede hunden som vokter dødsriket, Kerberos. Da Herakles ser Medusa, trekker han våpen, men hans guide, Hermes, forsikrer ham at det kun er en skygge av Medusa. Slik var det med alle døde i Hades; de vandret rundt som viljeløse skygger.

Fremstillinger

Det er bevart flere ulike fremstillinger av Medusa fra antikken. De tidligste fremstillingene viser Medusa som et monster med hoggtenner, skarpe klør, lang tunge, store øyne og slangehår. Fram til 400-tallet fvt. har Medusa mange ikonografiske likhetstrekk med den eldre akkadiske demonen Lamashtu, noe som vitner om påvirkning østfra. Medusa og gorgonene var populære som utsmykning på templer fram til 400-tallet fvt. Medusas hode var også en populær dekorasjon på krigeres skjold og var ment for å skremme motstanderne. Fra rundt år 400 fvt. blir Medusa oftere fremstilt som en vakker kvinne.

Moderne fremstillinger av Medusa presenterer henne oftest som et monster. På film er hun mest kjent fra filmen Clash of the Titans fra 1981 (en ny versjon kom i 2011), hvor Persevs overvinner henne på samme måte som i mytene. Medusas utseende varierer mer i moderne fremstillinger, noen ganger har hun slangekropp fra midjen og ned, men slangehåret er konstant.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Gloyn, Liz: Tracking Classical Monsters in Popular Culture, 2020, isbn 978-1-3501-0961-2
  • Graves, Robert: The Greek Myths, 1992, isbn 0-14-017199-1

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg