Dødis, ofte brukt om rester av breis som smelter gradvis bort uten at breen beveger seg. Bevegelse i en bre skyldes normalt at det samles opp is over snøgrensen i breens næringsområde (jfr. bre). Hvis klimaet blir så varmt at hele ismassen blir liggende under snøgrensen, blir det ingen tilførsel av ny is, breen flates etter hvert ut og bevegelsen i isen stopper opp – det er dannet dødis. Vi snakker ofte om klimatisk død is når hele ismassen ligger under snølinjen (likevektslinjen). Denne isen kan fortsatt ha bevegelse og sige nedover, men når isen har blitt så tynn at den ligger i ro, kaller vi den dynamisk død.

Slik må forholdene ha vært i den senere del av avsmeltingstiden etter siste istid over de største delene av Skandinavia. Landisen smeltet ovenfra og nedover samtidig som fronten smeltet tilbake. De høyeste partiene av landet ble først isfrie, mens rester av isen ofte ble liggende lengst i senkninger i terrenget. Slike isrester gav mange steder opphav til bredemte sjøer. Ved avsmelting av dødis blir ofte noen klumper av isen dekket av sand og grus som skylles ut av smeltevannet. Når all is til slutt er smeltet, blir overflaten ofte ruglete med små hauger og groper, ofte sirkelformede groper med små tjern (grytehull). Dette kalles et dødislandskap, og finnes bl.a. i de gamle istids-avsetningene rundt Gardermoen flyplass.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.