Claudius viste seg som en overraskende dyktig regent. Etter problemene under Tiberius og Caligula innebar Claudius en klar forbedring for samarbeidet mellom keisermakten og senatet. Claudius var imidlertid i overkant opptatt av å detaljstyre og stolte i liten grad på senatseliten, som han hadde sett på nært hold i flere tiår. Han bygde derfor ut den keiserlige forvaltningen med kansellier ledet av hans frigivne (blant annet Pallas og Narcissus). Det at disse fikk for stor innflytelse på politikken, ble ikke godt mottatt av aristokratiet. Claudius forbedret også rettspleien og reviderte lovene på flere områder; på den negative siden skal han ha insistert på å dømme selv i en del saker, latt rettssaker gå bak lukkede dører og åpnet for mange maiestas -prosesser.
Claudius ivret for flere store byggeprosjekter for borgernes beste. Blant annet anla han en ny havn ved Ostia og lot bygge den store claudiske akvedukten inn til Roma. Hans forsøk på å drenere Fucinosjøen var imidlertid mislykket og svært kostbart. Claudius gav romersk borgerrett til byer utenfor Italia og bidrog på andre måter til integrering av provinsene. Vi har bevart en innskrift av en tale han holdt i senatet (også gjengitt av Tacitus) for å få tilslutning til at galliske aristokrater skulle få borgerrett og anledning til å ansøke embeter i Roma. Claudius var en kunnskapsrik mann med mange ambisjoner for seg selv og Roma på ulike områder. Til det siste hørte det kuriøse, men mislykkede forsøket på å introdusere tre nye bokstaver i det latinske alfabetet: Ↄ, Ⅎ, Ⱶ.
Mauretania kom i hans tid under romersk herredømme, etter å ha vært en klientstat en stund. Det mest spektakulære som skjedde i Claudius' regjeringstid var imidlertid erobringen av Britannia i 43 evt. Med fire legioner og nesten 40 000 menn under våpen ble øya invadert med Aulus Plautius som feltherre. Claudius ankom i tide til å stå i spissen for den siste militære aktiviteten da de britiske kongene i samlet tropp kapitulerte. Provinsen Britannia ble etablert i dagens Sørøst-England.
Hans kone Messalina er portrettert som en renkesmed, og dessuten notorisk og ganske åpenlyst utro med keiseren. Til slutt ble hun anklaget for forræderi og henrettet. Da giftet Claudius seg med sin niese, Agrippina. Hun var en dominerende kvinne, som allerede hadde vært gift flere ganger og hadde sønnen Nero. Hun sørget for at Nero da han fylte 16 år ble utnevnt til caesar og gift med Claudius' datter Octavia, noe som satte ham foran den flere år yngre Britannicus i kampen om arvefølgen, før Claudius på mystisk vis døde etter å ha spist en sopp. Mye tydet på forgiftning og at Afrippina stod bak.
Kommentarer (1)
skrev Halvor Bothner-By
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.