Jon Michelet, norsk forfatter, særlig kjent for krimserien om Thygesen, som ga ham Rivertonprisen to ganger, og sjømannsserien En sjøens helt, som ble en stor suksess. Han var også forlagsmann, journalist, politiker (RV) og redaktør i Klassekampen.

Michelet vokste opp på Larkollen syd for Moss. I 1951 flyttet familien til kunstnerkolonien Ekely i Oslo. Han tok en ettårig artium på Bjørknes Privatskole 1961–1962. I tenårene ble Michelet politisk engasjert. Han ble med på møter i Sosialistisk Gymnasiastlag, og 8. mai 1961 deltok han på sin første demonstrasjon – mot NATO.

Etter at han var ferdig med artium, dro Michelet til sjøs som dekksgutt sommeren 1962, og avbrutt av militærtjeneste og to år på Oslo Sjømannsskole var han på havet fram til 1968. Fra 1966 til 1967 var han annenstyrmann på et skip som gikk i Syd-Amerikalinjen. Sjømannslivet dukket stadig opp som tema i Michelets forfatterskap, særlig i Tiger Bay (1979) i det tidlige forfatterskapet, og for fullt med seksbindsverket En sjøens helt fra 2012.

I 1968 begynte Michelet på et ettårig journaliststudium på Norsk Journalistskole, og han debuterte skjønnlitterært med novellen «Gyroman» i Magasinet for Alle i april 1969. Michelet fikk jobb i avisen Nordlys i 1969, og familien flyttet til Tromsø. Nordlys var en Arbeiderparti-avis, og Michelets radikale politiske engasjement provoserte så mye at Michelet fikk sparken høsten 1971.

Da Michelet flyttet videre til Hamar og begynte å jobbe i Nye Stiftstidende, meldte han seg inn i Marxist-Leninistiske Grupper (MLG), forløperen til AKP (m-l). Etter et halvt år gikk «Nye Stikka» konkurs, og Michelet flyttet til Oslo og ble en del av AKP-miljøet. Han fikk sin egen spalte i ml-avisen Klassekampen, som han skrev ukentlig fram til januar 1983. Han begynte å jobbe i det nydannede ml-forlaget Oktober, hvor han var forlagssjef fra januar 1974 til oktober 1976. Så, som en del av ml-ernes «sjølproletarisering» begynte han å jobbe på brygga i Oslo, hvor han var med på streiken i 1977. Høsten 1978 begynte han som journalist i Klassekampen, hvor han ble til våren 1980.

Selv om Michelet aldri ble valgt inn i høyere verv i AKP (m-l), var han en sentral ml-er med høyt aktivitetsnivå, og han etablerte seg som Norges mest kjente kommunistforfatter. I 1975 utga han de korte kriminalromanene Den drukner ei som henges skal og Mellom barken og veden. Så kom Jernkorset i 1976, som handlet om nazistene i Norge. I 1977 kom kaldkrigsthrilleren Orions belte, som handlet om den sovjetiske trusselen på Svalbard, og i 1979 kom Tiger Bay.

Temaene i bøkene var klassekamp, kampen mellom supermaktene, trusselen fra nazistene og faren for en kommende krig. Bøkene bidro til å bringe den hardkokte krimmen til Norge. Inspirasjonskilder var forfattere som Raymond Chandler og Dashiell Hammett og den svenske forfatterduoen Sjöwall og Wahlöö.

Særlig Jernkorset og Orions belte etablerte Michelet som forfatterkjendis. De utmerket seg med dokumentariske detaljer og medrivende fortellinger, og de var kontroversielle: I 1977 ble Michelet dømt for i Jernkorset å ha anklaget en navngitt politimann for å samarbeide med nazister for å sprenge Oktober-bokhandelen i Oslo. I 1978 opprettholdt Høyesterett dommen. I 1978 ble han også dømt for å ha antydet at Tromsø-politiet kunne ha deltatt i sprengningen av Oktober-bokhandelen i Tromsø.

I 1985 kom filmatiseringen av Orions belte på kino. Den ble en stor suksess og ble sett av totalt 700 000 publikummere. Michelet hadde aldri nådd fram til et større publikum.

Fra 1980 hadde Michelet et treårig arbeidsstipend fra Forfatterforeningen og jobbet fulltid som forfatter. I de kommende årene etablerte Michelet krimhelten Thygesen. Thygesen hadde alt dukket opp i de tre første romanene, og i Jernkorset var han i ferd med å bli en overbevist ml-er. I Hvit som snø (1980) er Thygesen derimot en fallert helt: Han drikker, har seg med damer og snubler over både kriminalmysteriene og løsningene på dem. Hvit som snø utmerket seg, sammen med Tiger Bay, som et litterært og språklig overskuddsverk: Det haglet med gode formuleringer, digresjoner, språklige innfall. For Hvit som snø fikk Michelet Rivertonprisen, og verket har etablert seg som sentralt i norsk litteraturhistorie.

Thygesen ble videreført i krimbøkene som kom ut på begynnelsen av 1980-tallet: Den gule djevelens by (1981), Panamaskipet (1984) og Mannen på motorsykkelen (1985). Temaene var klassekamp og kritikk av kapitalismen, men romanene svinger i stil: Panamaskipet er en relativt klassisk krim, mens Mannen på motorsykkelen er mer eksperimentell. Ifølge kritiker Anders Heger i Ny Tid var Thygesen-serien «den kan hende dristigste og størst anlagte beskrivelsen av det nyrike Norge vi har fått til nå», og Mannen på motorsykkelen var seriens høydepunkt.

Michelet prøvde seg også på annet enn krim: I 1982 vant han Gyldendals romankonkurranse med Terra Roxa, som handler om en kvinnelig misjonær i Latin-Amerika.

1984–1986 bodde Michelet i Lusaka i Zambia. Da han flyttet hjem, kjøpte han barndomsvillaen Gimle på Larkollen. Etter det gikk forfatterskapet tråere. Neste Thygesen-bok, Thygesens terrorist, kom i 1989. Den var svak, og deretter kom det ingen før Den frosne kvinnen i 2001.

Michelet skrev en serie reportasjebøker fra fotball-VM med Dag Solstad. De kom ut i 1982, 1986, 1990, 1994 og 1998 og hadde stor suksess.

Årene rundt 1990 ble utfordrende, selv om Michelet nå fikk sin mest aktive tid som realpolitiker: Han ble valgt inn i fylkestinget i Østfold for Rød Valgallianse i 1987 og satt der til 1995. Han stilte til stortingsvalget for Fylkeslistene for miljø og solidaritet i 1989, men tapte. Han var en tid kritiker i VG, og han jobbet et par år for ukebladet Vi Menn. I 1993 var han programleder for TV3s Fangene på fortet.

Han ga ut tre bind av ungdomsserien Den flyvende brasilianer i 1987, 1988 og 1999. I 1988 utkom den mislykkede romanen Le Coconut, og i 1993 Farvel til en prins. Mens Michelets 1970- og tidlige 1980-tallsromaner inngikk i et klart politisk prosjekt, hadde samfunnskritikken bleknet i de nye bøkene.

I 1997 stilte Michelet igjen til stortingsvalg for Rød Valgallianse fra Østfold. Igjen tapte han, men på samme tid fikk han jobben som redaktør i Klassekampen. Det ble en stormfull overgang. Avisens ansatte oppfattet det som om AKP ville innsette Michelet som redaktør på grunn av misnøye med daværende avisledelse. AKP vant fram, men nesten alle de ansatte sa opp da Michelet tiltrådte i oktober 1997.

Situasjonen stabiliserte seg. Michelet bidro i sin redaktørperiode til at avisen reddet seg unna konkurs, til at AKP solgte seg ned i avisen, og til at avisen gradvis fikk mer troverdighet utenfor partiet. Linjen ble videreført av Bjørgulv Braanen etter at han overtok i 2002. Etter hvert vokste Klassekampens opplag kraftig, og den regnes nå som hele venstresidens dagsavis.

Bokomslag, Den frosne kvinnen Oktober forlag. Gjengitt med tillatelse

I 2001 utkom Den frosne kvinnen, den første Thygesen-romanen på 12 år. Den ble godt mottatt, og Michelet ble den første forfatteren til å få Rivertonprisen for andre gang.

Michelet gjennomgikk en hjerteoperasjon i 2002. Etter at han kom seg, utga han den korte thrilleren Aftensang i Alma Ata (2003). I 2007 utkom så både en bok om dramatiske sjøhavarier og flåteferder, Havets velde, og en bok om krigsseileren Ingvald Wahl, Den siste krigsseileren. Dette var år med litterær opptur, men i 2007 fikk han konstatert prostatakreft.

De neste Thygesen-romanene, Mordet på Woldnes (2008) og Døden i Baugen (2010), hadde mistet nesten alt av tempo og spenning. Thygesen har pensjonert seg og fått prostatakreft. Døden i Baugen foregår i et fotballmiljø, og VGs bokanmelder Sindre Hovdenakk skrev at den var «en grei krim for Adeccoligaen», men «ikke noe for eliteserien».

I 2010 utkom også En krigsseilers dagbok, som handler om krigsseileren Knut Nytun. Sammen med Havets velde og Den siste krigsseileren pekte den fram mot et større sjøromanprosjekt som Michelet hadde tenkt på i flere år.

I 2012 ga Michelet ut første bind av En sjøens helt. Serien teller foreløpig fem bind: Skogsmatrosen (2012), Skytteren (2013), Gullgutten (2014), Blodige strender (2015) og Brennende skip (2016).

En sjøens helt var det første store dokumentarprosjektet om norske krigsseilere, og bøkene ble møtt med tilnærmet unison hyllest. Michelet fikk Østfoldprisen i 2013, Norsk sjøoffisersforbunds hederspris i 2015 og Anders Jahres kulturpris i 2016, og han ble invitert til utallige arrangementer i regi av de norske sjømannsforeningene. Alle bøkene i serien har ligget på bestselgerlistene, og bøkene er kommet i et opplag på over 750 000 per april 2018.

Stilmessig skiller serien seg fra Tiger Bay, den forrige rene sjøromanen fra Michelet: Den er mer realistisk og bygger på et dokumentarisk materiale om de norske krigsseilerne. Handlingen og språket er mindre lekende, og handlingen avbrytes ofte av historisk kontekst.

Michelet rakk å skrive ferdig den siste boken i seksbindsverket før han måtte gi tapt for kreften. Høsten 2018 utgis siste bind i serien En sjøens helt.

Jon Michelet er sønn av Johan Fredrik Michelet og far til journalist og forfatter Marte Michelet.

  • Rivertonprisen (1981) for Hvit som snø
  • Rivertonprisen (2001) for Den frosne kvinnen
  • Statens stipend for eldre fortjente kunstnere (2009)
  • Østfoldprisen (2013)
  • Norsk sjøoffisersforbunds hederspris (2015)
  • Anders Jahres kulturpris (2016)
  • Erik Byes Minnepris (2017)
  • Den drukner ei som henges skal (1975)
  • Mellom barken og veden (1975)
  • Jernkorset (1976)
  • Hvit som snø (1980)
  • Den gule djevelens by (1981)
  • Panamaskipet (1984)
  • Mannen på motorsykkelen (1985)
  • Thygesens terrorist (1989)
  • Den frosne kvinnen (2001)
  • Thygesen-fortellinger(2005)
  • Mordet på Woldnes (2008)
  • Døden i Baugen (2010)
  • Skogsmatrosen (2012)
  • Skytteren (2013)
  • Gullgutten (2014)
  • Blodige strender (2015)
  • Brennende skip (2016)

(sammen med Dag Solstad)

  • VM i fotball 1982
  • VM i fotball 1986
  • VM i fotball 1990
  • VM i fotball 1994
  • VM i fotball 1998
  • Jernkorset – kapitlet som ble vekk – kapittel strøket av forlaget i Jernkorset (1976) (sammen med Tron Øgrim)
  • Orions belte – En roman fra Svalbard (1977)
  • Tiger Bay – roman (1977)
  • 7800 demonstranter sporløst forsvunnet – og andre merkverdige historier fra 1970-åra – sakprosa (1978) (I fulltekst)
  • Angrepet på Longyearbyen – En kort fremtidsroman (1978)
  • Matros Tore Solem og hans skip – skuespill (1979) (sammen med Gunnar Bull Gundersen)
  • Terra Roxa – roman (1982)
  • Jerv (jervere, jervest?) – En norsk, og dermed tragisk romansyklus (1983)
  • Vår afrikanske eksplosjon – barnebok (1986)
  • Brevet til Fløgstad – Brev fra Afrika. Essays. (1987)
  • Den flyvende brasilianer bind 1. Ungdomsroman (1987)
  • Den flyvende brasilianer bind 2. Ungdomsroman(1988)
  • Le Coconut- roman (1988)
  • Vulka! – Pamflett om Sør-Afrika (1991)
  • Farvel til en prins – roman (1993)
  • Leve republikken (og Märtha Louises privatliv) – Artikkelsamling (1995)
  • Grønland på langs : G2 ekspedisjonen – Ekspedisjonsberetning (1997)
  • Aftensang i Alma Ata – kriminalroman (2003)
  • Høyt mot nord, langt mot sør : Reisebrev per satellitt fra Arktis og Antarktis – reisebrev (2006)
  • Havets velde – sjøfortellinger (2007)
  • Den siste krigsseileren – biografi (2007)
  • Brev fra de troende – e-bok (2008)
  • Snøfonnenes geograf – novellesamling (2010)
  • En krigsseilers dagbok – biografi (2010)
  • Mappa mi. En beretning om ulovlig politisk overvåking. Oktober forlag (2011)
  • Heger, Anders (1985) «Thygesen og Norge, 1985», Ny Tid 7. desember 1985.
  • Hovdenakk, Sindre (2010) «Thygesen på banen», VG 3. mars 2010.
  • Rognlien, Jon og Nik Brandal (2009) Den store ml-boka, Kagge Forlag.
  • Sjøli, Hans Petter (2005) Mao min Mao, Cappelen Damm.
  • Skjeseth, Alf (2011) Sykle på vatnet. Historia om Klassekampen, Samlaget.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.